5 000 mil med Lille Tosh:
Små maskiner for skrivende folk?
Jeg og lille Tosh har nå reist rundt sammen i 2 1/2 måned. Vi har besøkt 10 land (med Norge), vært på hoteller og i tollen og buss og båt og tog og fly, og produsert artikler til en verdi av .. la oss si noe rundt listeprisen til lille Tosh.
Hun er ei Toshiba T1000XE, 2,8 kilo, 20 mb harddisk, batteri men ingen diskettstasjon, den minste PC-en jeg har jobba med.
Jeg er en skrivefyr som liker å reise med mye info, notorisk dårlig husk, avhengig av elektronikk. Vitsen var å sjekke om lille Tosh er et praktisk skriveredskap.
På forhånd hadde jeg lure spørsmål ("er halve vekta så fint som i ønskedrømmene mine?" "Får fingrene mine plass på tastene?" "Er dette teaterkassa mi?) og etterpå har jeg enda flere svar.
Og de kommer. Men først litt om hva store Tron og lille Tosh opplevde ute i verden.
1) Døden i Russland
- Skal du ikke heller sette igjen den hjemme hos meg? sa min svenske venn, og så bekymra på lille Tosh:Det var i juni, og vi pakka i hans stue dagen før href="http://www.sptimes.ru/">Leningrad.
Min venn er russisk-filolog og har vært i CCCP ørten ganger.
- Men hvorfor det? spurte jeg.
- i Moskva drepte maffiaen en mann for PC-en hans forrige måned.
Sånt gir en fryktløs journalist sjølsagt blaffen i. Nå gikk det bra: Ingen av oss døde, bortsett fra lille Tosh, som sovna stille inn på bussen i Finland av mangel på strøm i batteriet.
På hotellet var det høl som ikke passa min kontakt. En ekstra kabel? Noe så rart hadde betjeninga aldri hørt om. Siste dagen traff jeg riktignok en ung bisniss-type som sa at det kunne han fikse ... men da var jeg på vei hjem.
Lille Tosh likte han godt: Han bød 90 000 rubler på labben. Det er jo mye penger: Lønna til min venn på biblioteket i 39 år og 6 måneder (hun tjener 190.) Det var kanskje like bra at jeg ikke satt i parkene om natta og dikta på Lille Tosh...
På den andre sida: 90 000 rubler er like mange kroner i
banken, offisielt. Men på gata var 1 kr = 2 rubler, og i en-gros på svartebørsen var 4 rubler = 1 krone. Altså omtrent som butikkprisen hjemme. Og hva skulle jeg med 90 000 rubler? Kjøpe 3 millioner eks av Pravda (a 3 kopek?)
Så jeg sto imot fristelsen, og vi dro sammen hjem.
2 Toget fra Havanna
I Cuba i juli var det hett, og jentene var veldig pene (gutta å), og
hotellet hadde PC og øl, helt motsatt Leningrad. Jeg veit ikke om det
er typisk eller om jeg bare datt mer midt i
smørøyet.Kontaktene er like gærne som i Leningrad, men det kunne jeg fikse (tenkte jeg). Bare at elektrikeren jeg kjente ikke var i byen ... men lure venner fant to høl til en europeisk barbermaskin. Så jeg lada lille Tosh inne på dass hele natta, og skreiv til hun var tom om dagen. Og på kontorer jeg var innom, tjuvlånte jeg kabler fra kopimaskiner og PC-er som ingen passa på - helt til noen skreik på polti. Masete, men det gikk.
Vi hadde mange fine stunder. På hotellbalkongen i 11. etasje satt jeg naken i solsteika og skreiv, og batteriet holdt akkurat lenge nok til at jeg ikke blei svidd. En slapp mårra tok jeg lille Tosh med i senga, lå på ryggen med henne på magan, det gikk noen sider, det åsså.
Men det morsomste var det sosiale. - Harddisk? I den der? Hvor får den plass? sa PC-folka, og måtte sjekke sjøl før de trodde meg. Etterpå nesten besvimte de, så sexy syntes de kassa var.
Ei bulgarsk jente som jobber med data i Budapest trengte en bærbar for å demonstrere et program som snakker: Du skriver setninger (fx på Esperanto eller Ungarsk) og høyttalern hennes sier dem. Greit, lån min, sa jeg. - Men åssen få over programmer uten diskettstasjon? - Laplink. Det følger med maskina. - Men Laplink har ikke jeg, klaga hun - No problem. Den dytter seg sjøl over, med kabel. Det trodde hun ikke før hun så det. Oj, så sexy. Og lille Tosh snakka, og harddisken kan nå ungarsk.
En kompis inviterte meg med i bryllup 70 mil fra Havanna. Trøbbelet var bare ei oversetterjobb som måtte være ferdig før han kom tilbake. - Vi tar med lille Tosh, sa jeg.
Vi dro med tog, billigste klasse, det tok 10 timer. Han skreiv med et salig glis så lenge batteriet holdt (det var til drøyt halve jobben). Høflige, stille kubanere vandra forbi setene våre imens, snudde ikke hue, pupillen bare seig helt ut i øyekroken.
I Havanna er det fint å kjøpe kinesiske bøker for tida. (Fidel blei så begeistra for kinesera etter Tien An Men. Dessverre.) På hjemveien over Atlanteren oversatte jeg gammalkinesiske dikt.
3 Okei da: Harde fakta
Som du skjønner hadde vi mye moro sammen. Men du vil ha mindre historier, du lurer på åssen hun er - Okei da, til saka.Tastatur: Ikke ubehagelig lite for mine klumpefingre.
Skjerm: LCD, blått på grått eller invers. med justerbar indre belysning. Skjermen finest i dårlig belysning med fullt lys på, da er den behagelig blått på sølv med brukbar kontrast. I skarpt dagslys kan det være problemer (se nedafor). Invers skjerm (brunt
eller grått på blått) er vanskelig å se i mange belysninger.
Batteri: Min rekord er 2 timer og 45 minutters nonstop
skriving (da trenger den nokså lang oppladningstid.) Når batteriet er nede piper kassa, og skjermen blir svart snart etter. Med helt flatt batteri vil ikke kassa starte på lysnettet heller (jeg fikk panikk, de første gangene). Etter litt oppladning kan du slå på kassa igjen, og du kommer rett tilbake til det siste bildet før skjermen blei svart - du mister ikkeno
info.
Du kan trekke ut/putte inn ledningen mens kassa går uten trøbbel. Trafoen slår seg sjøl automatisk over fra 220 volt til 110 volt. Altså ikke diskettstasjon. Selges med Laplink i som kan installere seg sjøl på en annen maskin via kabel. Det går fort.
Pris august 1090: 23 800 + moms - billigst av de 3 lette som er i Norge nå. (Start ... som er litt lettere og mindre, ligger rundt 29 000, mens Compacs lette kasse nå koster ned mot 30 000.)
4. Spørsmål og svar
1. Er ei 2 1/2 kgs maskin noe anna?Svar: Ja.
Vi som bare skriver, har nå bare et argument for kassa på 12
kg: Prisen. Ellers er den en hvit elefant: Du får den ikke med
på hytta, den kan ikke flyttes rundt hjemme en gang. Den bare
står på skrivebordet og tar plass.Hu på 6 kan du slenge bak i bilen og dra på Elgstua i trysil, der du har leid deg inn for å få ferdig boka fred. Datra kan ta henne på rommet og skrive stil og hemmelige kjærlighetsbrev.
Men hu er for tung på trikken! Og på fly blir hun så stor under setet at du kanskje må sette føttene oppå. Jeg har flydd med knærne bak øra over Dammen to ganger, og det er et helvete.
Lille Tosh kan du bære uten å være vektløfter. Hun går i en liten stress oppå bøker, globoid, sokkebytte og gjenglemt rot.
Og først i denne vektklassen kan vi virkelig snakke om laptop, som egentlig betyr på fanget. Jeg har hatt mange på fanget, men problemet er at beina sovner etter en stund, og varmen blir ubehagelig. Lille Tosh gikk altså tilmed i senga.
Konklusjon: Er bærbarhet viktigst, og du har penga, er det ei sånn kasse du skal ha og ikke en på 5 kg.
2. Er dette ei bra forfattermaskin?
Svar: Ja. Harddisk betyr mange digre manus, ubegrensa med notater. Og det bra lys i skjermen til mørke hotellrom. Alt du trenger når du drar til Venezia for å skrive i et halvt år.
3. Journalistmaskin?
Svar: Nei. Dessverre.
Lett å vippe opp, du får den på knærne (og den er snobbete, imponerer folk.) Men batteriet varer for kort. Under tre timer er
for lite, og du får ikke tid til å lade helt opp igjen. Ingenting varsler om når batteriet er fullt eller nesten tomt. I flere intervjuer måtte jeg bytte til blyant midtveis. (De fleste journalister trenger mye mindre lager enn meg. Ei kasse uten harddisk, med mye mer batteritid, er ei bra løsning da.)
4. Teatermaskina mi?
Svar: Ennå ikke. a) Fordi hu fortsatt er for stor, går ikke behagelig mellom setene på Nationalteateret.
b) Batteritid.
c) Tastaturet klikker: Klikk-klikk-klikk-klikk når skrivemaskin-trente fingrer hamrer løs. For svakt som applaus, men for høyt når folk skal være stille.
5. Er dette hagemaskina jeg har drømt om?
Svar: Jeg bruker henne ute, men hun irriterer meg.
Trøbbelet er skjermen: a) Den er vanskelig å se i sterkt sollys (i skyggen under ett tre). Jeg klarte ikke å slå sidelyset i skjermen helt av. Jeg har hatt primitive LCD-skjermer uten lys som var lettere å bruke ute.
b) LCD-skjermen til toshiba er polarisert i rett vinkel i forhold til polaroide solbriller! Med brillene blir skjermen svart. Skal jeg vri hue eller maskina 90 grader mens jeg skriver?
6. Er det et handikap at kassa ikke har diskettstasjon?
Svar: Ikke for meg. Jeg har nok diskettstasjoner likevel, og har nesten ikke disketter mer. Jeg liker Laplink, så hvis jeg skal innom noen med noe, velger jeg ofte den late utveien, tar med kassa og dytter filene over med kabel.
7. Er dette framtida?
Svar: Ja. Trøbbelet foreløpig er prisen, men det er noe sånt som dette vi skal ha, alle sammen. I løpet av 1 år eller 5.
For folk som ikke trenger 100 mb harddisk og stor fart og kraft vil disse småttingene danke ut de 5 kilos blubbene. (Og om ti år syns vi at tilmed lille Tosh var alt for tunge og klumpete.)
5) Noen råd til Toshiba
Fordi jeg er så snill, slutter jeg med noen råd til Toshiba. (Andre produsenter bør åsså lese dem, hvis de er lure.)Først, hva dere bør fikse for å forbedre lille Tosh på kort sikt:
1) Den avgjørende svakheten er batteritid. Det ideelle er minst 5 - 7 timer, men hver halvtime opp er nyttig.
2) Et minimum er en varsler som sier når batteriet er fullt og hvor mye guffe det har igjen. Dette må på fort.
4) Svakhet nr. 2 er skjermen: God i dårlig lys men dårlig i godt lys. Vi friluftsjobbera krever ei skikkelig forbedring her.
5) Polaroidbriller er kommet for å bli. Reflektert lys ute er stort sett polarisert i ett plan, det er vanskelig å gjøre noe med det. Altså må Toshiba vri polariseringa i skjermen 90%!
6) Tastaturet trenger lyddemper. På ei lita kasse bør KLIKK-KLIKK være ekstrautstyr for pønkere.
7) Kikk på mekanisk robusthet. Min erfaring er at på bærbare knekker smålokk alltid av. Nå forsvant et lokk i flyveska mi, og jeg hadde et jævla mas med å finne den lille plastbiten. Dessuten tror jeg at flodhester ikke bør sitte på denne kassa. Problemet er at lille Tosh gjerne leker gjemsel under ei pute i sofaen ...
8) Så vidt jeg kan se, mangler hun uttak for ekstra skjerm, tastatur og mus. Lite framtidsretta, syns jeg.
9) Forhandlere bør lokke globetrottere med å legge ved både den snobbete laplink-kabelen og ei samling eksotiske stikkontakter. Det er sleip reklame: Look man, we're going places!
Så mye om lille Tosh. Men av dattera hennes venter vi oss mer:
1) "Mindre kan det ikke bli!" sier reklamen, for at vi ikke skal vente på det. Reklamefolka kan kanskje lure mora si, men de lurer ikke meg. Mindre maskiner fins alt, knøtter med harddisk kommer.
1 kg lettere, 5 cm kortere og 1 cm tynnere er mulig uten å kutte skjerm, tastatur og lagerplass. Og den kan kanskje gå i teateret, på bussen, bak i folkevogna, i skoleveska. Jeg vil ha ei sånn!
2) Vi som reiser mye ønsker oss ledninger etter "støvsuger-metoden": Trafo og kontakt må vi ha med, så bygg det inn i kassa. Dette tekniske problemet må løses før eller seinere.
3) En gang for lenge sida slepte jeg rundt på 7 kg Wang som hadde en sjarmerende egenskap: Innebygd skriver. Når kassene kommer ned i under 2 kilo bør den ideen gjennopplives fra de døde: 2,5 kg med skriver! Dette er åsså ei maskin jeg vil ha!
Sett igang, folkens. Bare ring meg når dere er klare!
tron øgrim
(Juli-august 1990)
