ENDA EN TAPT SJANSE

5000 SKOLER PÅ NETTET?

ÅRHUNDRETS SKOLEREFORM - EN HISTORISK SJANSE!

- åpent brev til Gudmund, Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Skolenes Landsforbund, NEO, NGS, Norsk Dataforening osv, og til de folka i de politiske ungdomsorganisasjonene, stortingspartiene
og databransjen som følger noenlunde med.

Kjære venner: Våren 1995 kan bli historisk. Sjefen for KUF- departementet, Gudmund H, kan sette igang den største skolereformen i dette og begynnelsen av det neste århundret. Hvis han vil, og tør.

Det gjelder ikke reform 94 (som store deler av skoleverket og det pedagogiske Norge har fått langt oppi halsen). Heller ikke hans kommende folkeskolereform. Eller de geniale videreutviklingene ministeren truer skal følge etter reformen.

ET STORT SPRANG

Men det gjelder å FOR ALVOR starte prosessen for å hake ALLE norske skoler PÅ NETTET. Ikke stykkevis og delt, en klatt her og en klatt der, i en masse små lokale vedtak.

Men i et stort slag: Ved et politiske vedtak om å hekte oppimot 5000 skoler på UNINETT!

Får Gudmund til det, må sjøl folk som meg, som ikke er ville av beundring for ham, innrømme at han har stått fadder til noe virkelig stort, som fortjener å komme i historieboka.

For dette vedtaket, venner, er riktig. Det bør gjøres, og NÅ (dvs helst i går, for det er allerede i seineste laget.) Alle godekrefter bør støtte det. Vi bør skyve på, og fådet gjennom!

Det er ikkeno vanskelig å finne forbehold. For mange i skolen vil det tilmed bety starten på en masse problemer! Problemene bør vi være klar over, og drøfte. Men de er likevel underordna.

Det viktigste er at både for skolesektoren, for lærere og elever, fornorsk demokrati og økonomi - og for datasektoren! - vil det bety et stort sprang framover. Og få fart i ei utvikling, som ellers kan ståog gnure og stampe seg fram i sneglefart i ubestemt tid.

DEN 3. FASEN I DATAREVOLUSJONEN

Lesere som skjønner at spørsmålet er viktig, kan hoppe over dette avsnittet. For dere som er usikre, la meg raskt gjenta litt gammalt nytt:

Datarevolusjonen i Norge begynte på 70-tallet med stormaskiner, som begynte å styre endel stor industriproduksjon, pengeoverføringer og sånne mer fjerne greier (i forhold til vår hverdag).

Den fortsatte med PCene inn på jobbene på 80-tallet, og boksenes videre innmarsj i Heimen i 90-åra.

Den TREDJE fasen, som vi er i gang med nå, er NETTETS innmarsj i det jeg kaller B&B (Bisniss & Byråkrati). (Og her mener vi Nettet med stor N! Altså ikke noe enkeltnett, men Nett i det heletatt: Den stadig mer altomfattende SUMMEN AV NETT.)

Det skjer nå bl.a. i form av at E-post sprer seg med rasende fart. Jeg mener det er klart at i B&B, altså på jobben tilfolk, vil E-post bli viktigere enn papirpost (sneglepost) og faxer før år 2000.

Den FJERDE fasen blir... (nei, det gjemmer jeg til en seinere artikkel!)

Det viktigste er å forstå at nå kommer NETTET i rasende fart.

ET (FLERE) SAMFUNNSPROBLEM(ER)

For teknooptimister er NETTET bare herrrlig!, og
Netteksplosjonen gir grunnlag for stor optimisme.

Men også for alle (oss) som (stort sett) driter i teknologi, fx i innmat i bokser og åssen signalene kodes (analogteller digitalt eller hva) på ulike tråder (kopper eller glassfiber ellertrådløs ikkenotråd), så er Nettet noe stort og fint ogviktig.

Bl.a. fordi det henger KUNNSKAP i Nettet. (I praksis, ikke så mye, så viktig og så lett-finnbar som teknooptimistene skryter av. Men det kommer, venner. Om ikke i dag, så om 2 og 5 og 10
år.)

Og fordi det er MENNESKER der. Venner, kolleger, folk vi vil holde kontakt med.

Alt dette er fint.

Men samtidig fører store bevegelser alltid til stor uorden (som Lenin sa). Og trøbbel.

(Framgangen for E-posten vil fx med nødvendighet forverre krisa for den gamle Posten. Og bl.a. øke presset for å legge ned postkontor - noe som igjen vil skjerpe vanskene for mange utkantdistrikter. Og true jobbene tilmange folk. Litt lengere fram kan banktjenester på nettet true tusener av jobber i
bankene. Osv.)

Noen av de største problema vi har på kort sikt, er:

- Noen blir hengende med i nettet.
- Andre blir hengende utafor.

- Noen får kunnskap om det som skjer, og kan ta beslutninger (om livet sitt, om politiske spørsmål osv) ut fra det.
- Andre fårikke sånn kunnskap og kan få trøbbel med det.

- Arbeidsmarkedet etter 2000 vil væra veldig sterkt prega av Nettet.
-Men de som vokser opp, får til nå ingen garantert innføring ibruk av Nettet. Det er avhengig av den enkelte skolen, eller kanskje av økonomi og kunnskap hos Far og Mor.

MARKEDET ER IKKE LØSNINGA!

Åssen skal vi løse motsetninga mellom de som er UTAFOR og de som er INNAFOR?

Åttitallsjappene vil vifte alt detta tilside:

Slapp av, MARKEDET løser det!

Se som PCene har spredd seg! BBSing og abbonenmenter på kommerse Nett-tjenester og kos! Nei, det der går av seg sjøl. (Og om 30 år er den gamle generasjonen dau, da bruker alle nettet uten å skjønne hva for et problem du snakka om.)

Ja, om 30 år vil problemet værra løst - på den ene eller den andre måten.

Og om 100 år er vi sannsynligvis (forhåpentligvis?) daue alle samma. Men det gjør det ikke uviktigåssen vi lever i mellomtida
- og når vi dauer!

Og det er heller ikke uviktig HVOR MYE AV DE 30 ÅRA vi KASTER BORT på å IKKE løse problemet UTAFOR - INNAFOR.

Sjøl en forstokka sosialist som jeg veit at markedet har sine fordeler. Fxnår teknologien utvikler seg så raskt som nå: Når datautstyr er ferskvare og vi er langt fra en ferdig, stabil standard som kan vare i årtier (om den kommer noen gang?)

Da sikrer et kjøpekraftig, aktivt marked at "hundre blomster blomstrer og hundre tankeretninger kjemper mot hverandre" i datateknologien: Forskjellig innmat, eller i hvert fall forskjellige programmer, nye løsninger...

Menmarkedet er effektivt FOR DEM AV OSS SOM HAR KJØPEKRAFT. Forsøka med stadig mer liberalisme og privatisering har IGJEN bevist, atmarkedet er IKKE effektivt når det gjelder å skaffe
LIKE SOSIALE MULIGHETER FOR ALLE:

- F.eks. like, billige og gode helsetjenester, gode aldershjem til alle, gode skoletilbud til alle... Her skulle Markedet skape gloria: Bare tenk på altskrytet av private sjukehus! Men åssen gikk det? Rett på trynet!

Det vi trenger, er bl.a. et tilbud som EFFEKTIVT når unger som IKKE bor i Bærum, og IKKE har mamma som skaffer døtrene kasse med modem. Og de jentene får INGEN hjelp av markedet på mange år.

(Derimot kan DE hjælpe MARKEDET hvis de blir trekt med i Nettet så fort som mulig! Og det bør Databransjen merke seg...Mer om det lengre nede.)

HVORFOR SKOLEN?

Den STØRSTE og ENKLESTE løsninga på dette problemet er å hekte
skolene på Nettet. Nettundervisning til alle barn!

Skolen er den siste STORE MØTEPLASSEN i det norske samfunnet, ettersom stadig flere av de andre møteplassene forsvinner.

(En radiokanal med lørdagsunderholding alle hører på, Folkets Hus/Samfunnshuset, de gamle massearbeidsplassene, det indre livet i de store organisasjonene...enten forsvinner sånt, eller det
smuldrer opp.)

Opplæring i skolen treffer EN HEL GENERASJON, fort og samtidig. Innen fem år etter at ei sånn opplæring har blitt allmenn og effektiv, kommer ALLE som går ut av skolen til å ha praktisk erfaring med Nettet.

Det er en sosial løsning i pakt med de beste norske historiske erfaringene. Få kunnskapen RASKT UT til ALLE i hele landet, inklusive småjentene i Vesterålen og på Finnskogen.

Skoleorganisasjonene (for lærere/ansatte og elever) bør slåss for detta fordi elevene trenger det. De skal ut og JOBBE i Nettsamfunnet. Dette er løsninga som er mest effektiv og
rettferdig for dem.

Men skolene er også en svær KULTURELL OG DEMOKRATISK møteplass. Å hekte skolene på, betyr også med et slag å spre Nettkunnskap/Nettkultur til (minst!) titusener av voksne.

Det er viktig for hele det norske samfunnet. Lærere og skolefolk er bl.a. en veldig viktig del av debatten her i landet.

Vi mangler en skikkelig offentlig debatt om Nettet i Norge. (Desmå, forkvakla greiene som når dagsavisene handler veldig mye om satanisme og sånt tull.) Vi trenger en stor diskusjon om Nettet og Demokratiet (bl.a. offentlig informasjon) og om Nettet og Kulturen.

Tru det eller ei, men disse titusenene av lærere, uansett om de ser loslitte, grå og slitne ut utapå, har mye større kraft i seg tilå DRIVE en sånn debatt ute blant våre tusen heier og fjell, enn mengder av statsbyråkrater, sysoper og bokspushere.

HVORFOR UNINETT?

Skolene bør altså på Nettet.

OG de vil komme på. I hvert fall iløpet av noen år - og om 10 år er veldig mye gjort, sjøl om Gudmund IKKE skulle få ut finger'n nå. Da vil folk knytte seg til et nett her og et anna der, noen vil hekte seg på privateselskaper osv. Og de vil kunne kommunisere.

I det lange løp vildet ikke spille noen avgjørende rolle akkurat ÅSSEN de blir koplaopp.

Hvorfor er det da riktig å kreve at skolene blir kopla på UNINETT NÅ? Først og fremst av en grunn:

UNINETT er KUF-departementets nett for universiteter og høyskoler. UNINETT har erfaring, som gjør det mulig for dem å laga ei standardpakke for skoler som RASKT kan komme på plass.

Et POLITISK vedtak om å hekte skolene over hele landet på UNINETT er ENKELT å gjørra: UNINETT kan legge fram et samla tilbud med troverdig økonomisk ramme og tidsfrist, og det er LETT
for politikera å forstå hva de vedtar. (Det siste er ikke minst viktig, når Tinget skalta stilling til noe som de fleste som sitter der, strengt tatt skjønner liteav!)

Skoler og lærere som strir med å få ei UNINETT- tilknytning til å funke, vil ha fordelen at de er med i en FELLES prosessover hele landet, der de får likest mulig erfaringer.

Ei veldig viktig side av Nettrevolusjonen handler om å lære opp mennesker - om pedagogikk, ikke teknologi! Den bevegelsen blir enklere hvis den skjer samtidig og under likest mulig
rammer.

Og her kommer et viktig punkt for fagforeninger og elevorganisasjoner: Med UNINETT som FELLES motpart for skolene over hele landet, blir det også lettere å ta denNØDVENDIGE fighten med Gudmund og Stortinget om likest mulig ØKONOMISKE vilkår. (Sagt mer direkte: Om hvor mye staten skal betale.)

Et vedtak om å knytte skolene til UNINETT kan altsågjørras RASKT, i et slag. Det BØR dessuten gjørras raskt! For hvis det IKKE blir gjort nå, kommer rike skoler i rike deler av landet til åbegynne å løse problemene hver for seg, på hver sin måte.

Dermed får vi en prosess i klatter og biter. Som alt ialt kommer til å ta lengre tid. Skape større ulikhet mellom skoler iulike kommuner og fylker. Og gjøre det vanskeligere for HELE skolesektoren å ta et raskt FELLES skritt framover, der skoler over helelandet kan lære av hverandre og støtte hverandre ved å delta i denne store prosessen mest mulig LIKT og SAMTIDIG.

TIDA ER OVERMODEN!

Noen av de mer vise, men kyniske, vil her kanskje si: Helt
riktig!

Men dette har faktisk vært helt riktig i flereår. Og hvorfor skal vi tru at det da blir MULIG å gjøre vedtak, akkurat i år?

Fordi saker faktisk er i bevegelse.

For halvanna år sida (høsten 93) var jeg invitert foredragsholder på UNINETTs landskonferanse. Der prøvde jeg å si noe om DATAPOLITIKK på slutten (som jeg bl.a. gjentok i en artikkel her i bla' seinere). Jeg sa at et riktig krav er: ALLE SKOLER PÅUNINETT, NÅ! BOMB SKOLENE MED PCER!

Jeg ska'kke påstå at ikke andre hadde tenkt tanken og stilt forslaget før. Men i gangene på konferansen, møtte jeg i hvert fall en del folk som syntes parolene var fine, men utopiske.

I fjor vår (1994) la Hernes fram ei melding for Stortinget, der det sto atskoler nå KUNNE få knytte seg til UNINETT, men at spørsmålet om finansieringa ikke var avklara.

Mange av oss leste det sånn: Dere kan få hekte dere på, men vi har ingen penger til dere for det.



I en skolesektor som er fattig og der det er hard kamp om gryna, betyr det i praksis at lite
blir gjort.

Jeg skreiv at det var et framskritt, men mest symbolsk. Som å kysse gjennom vindusglass - det kan være rørende som et løfte om kjærlighet. Men detblir neppe barn av det.

Og på tinget sa faktisk noen liknende ting. Altså en begynnende politisk bevegelse for å putte PENGER bak den ideen.

Etter at stortingsmeldinga kom, vokste interessen, enda skolene altså mangla gryn. UNINETT klarte å laga et tilbud omå knytte opp en bruker for 2200 kr - vi kan kalle det å kysse gjennom et lite HØL i ruta.

Tilknytning av virkelige lokalnett på like linje med Høyskoler osv.blei derimot både dyrt og vanskelig, og i praksis umulig for omtrent alleskoler.

På dette grunnlaget har likevel 70-80 skoler abonnement nå, og 50 til er underveis (tall fra slutten av januar 95). Der gårdet altså an å snakke om en virkelig bevegelse for å hekte seg på nå, spesielt i videregående skoler. (Folkeskolene henger etter.)

Og i stadig flere miljøer som jobber med skole, begynner folk å si at nå...bør det gjørras.

KOMMER GUDMUND NED AV GJERDET?

Jeg skriver dette i begynnelsen av februar. På software 1995 er det akkurat avslutta et seminar som It-politikk for skolen.

Gudmund Hernes skulle dit og holde åpningsforedrag. Og pressekonferanse. Og noen hadde venta at nå skulle han slippe ut noe viktig nytt. Men hva sa han, egentlig?

Omtrent det jeg hadde rekna med på forhånd.

Dvs, det sa han IKKE. For som noen av oss også kanskje hadde tenkt, så sa han INGENTING. Han kom nemlig ikke (som så ofte før), men sendte en statssekretær isteden.

Hun sa også nesten ingenting.

Bortsett fra at det var fint med It på skolen, men det kunne ikke staten bruke mer penger på.

Her var altså alt ved det gamle.

Derimot sa flere av de gutta som JOBBER for deptet med å LAGE en ny IT-politikk som skal komme seinere i vår, lyder som tyder på at de syns at noemå gjørras, nå.

Dessuten bekrefta UNINETT-sjefen Petter Kongshaug ting som han har sagt, bl.a. i et brev som blei offentliggjortav Heidi Egede-Nissen i Computerworld og i intervju med meg i programmet Sånn Er
Livet, NRK radio P2. Han sa bl.a. at:

- Det er viktig at folk i hele skolesektoren lett kan snakke med hverandre.

- Hvis UNINETT skal kunne spille noen rolle, så trengsdet en (politisk) strategi på nasjonalt plan.

- Det billigste vilvære å gjennomføre sentrale forhandlinger om harde og blaute varer og linjer.

- Sånne forhandlinger må føre til etappevis tilknytning av skoler over et endelig, KORT tidsrom.

Her trengs det altså PLAN, MANDAT, og TIDSPLAN. For å få hekta på 4408 (i følge Kongshaug) skoler.

Dermed har vi problemstillinga satt på spissen.

Kommer hr. minister'n til å hoppe ned av gjerdet og slå til?Eller blir han sittende og gjør ingenting?

HVIS HERNES HAR PEILING...

For Hernes er det et problem at hans FORRIGE store skoledata-sak gikk så usedvanlig på trynet: Winix...og det kan kanskje skremme ham til å bli svært forsiktig og sitte alt for lenge på gjerdet?

På den andre sida: skal han vise at han kan FÅ TIL NOE, må han snart røre seg nå. (Til Bringsværds utmerka fynord "Den som står med begge beina på jorda, står stille",kan vi her føye til et noe beiskere, fra Arnljot Eggen: "Den som sitterpå gjerdet, blir sittende fast i piggtråden".)

Og Nett for skolene holder på å bli Ei God Sak. Den blir stadig bedreutreda. Det handler ikke om å kaste ubestemte mengder gryn bort på Tåkevare ("Whapourware") men prøvde produkter, til en kjent pris. Altså ingen gjentakelse av den vonde erfaringa med W...

Fremmer Hernes dette forslaget, kan han få støtte fra politikere og miljøer (lærere, elever!) som normalt ikke elskerham, men som likevel blir nødt til å innrømme at dette ei stor og flott og nyttig sak.

Norge er et lite, rikt og høyt utviklaland, sosialt ganske homogent (likt over det hele, med mye mindre indre forskjeller enn fx USA) og med en snobbete datakultur, der folk raskt kjøper en masse prestisjekasser de ikke har bruk for!

Alt dette gjør at det er MULIG å gjennomføre en sånn reform med stor gjennomslagskraft i Norge. Og akkurat dette er vel ikke gjort i noe anna land i VERDEN?

Det bør væra en uimotståelig fristelse for en fyr som Hernes, som vil være visjonær, til å slå til nå.

Og hvis han lar vær, SMULDRER sjansen til at KUF kan gå inn og gjørra no stort og fint måned for måned, ettersom de rike og framskredne skoleeiera går igang hver for seg. Hernes må gripe
sjansen, eller glippe den. Time and tide wait for no man!

(Gudmund! Jeg skriver om deg i 3.person fordi du sikkert helst vil finne ut sånt sjøl, og ikke ta råd fra sånne syrlige kritikere somdeg. La meg derfor si, vennlig støttende og oppmuntrende som jeg er, at jeg tipper du er en luring, som har innsett alt jeg har sagt her før duleste denne artikkelen.)

(Men hvis du ikke får ut finger'n...blir jegogså nødt til å innrømme at jeg tok feil, og du er dummere enn jeg trudde.)

Alt i alt trur jeg at G. H. er en rasjonell mann - og at det altså er grunntil å tru at han viser det ved å få til et konkret forslag. Ja,kanskje alt nå, i vår.

SLANGEN I PARADISET

Informerte folk i lærer-og elevorganisasjoner skjønner sikkert
at alt er ikke gloria.

Forslag fra Gudmund?Gloria for skolen? Tvert imot!

La oss flå vekk alle innvikla tekniske spesifikasjoner, tariffer for linjeleie og anna sånt kludder, og sepå hva Hernes KANSKJE vil tilby skolene - hvis han tilbyr NOE:

UNINETT/Kongshaugs forslag går grovt sett ut på å gi skolene gratis bokser som de kan henge sine lokalnett på. Bokser nok tilalle skoler anslår han til omlag 50 millioner. (Bare videregående skole anslo han, i radiointervju med meg, til omlag 1/10 av denna summen.) Dessuten forutsetter detta forslaget en sentral opprustning i UNINETT, som staten betaler.

Hernes (eller hans spøkelse, statssekretæren) sa på Software 95 at mer penger til IT i skolene kom ikke på tale. Og spesielt ikke noen IT-milliard! Nå kan det hende at Gudmund syns at 50
millioner ikke er "mer penger". Det er i hvert fall absolutt ingen milliard.

Men for skolene er det bare BEGYNNELSEN når den fine kassa og tilknytninga til UNINETT kommer.

For hvis de ikke har noe å HENGE i denne kassa PÅ SKOLEN - ingen skjermer, tastaturer, ikkeno LOKALNETT - så kan de ikke få til detsom er hensikten med hele greia: At MANGE lærere og
elever skal kunne sitte og jobbe på nettet SAMTIDIG.

Innkjøp av alt detta, sier Deptet, skal "skoleeierne" stå for. Altså kommuner og fylker. Som alt nå sparer på skolen.

HENSIKTEN med å knytte alle til samtidig og dekke utgiftene sentralt, er å fåALLE MED. I praksis vil det at staten ikke betaler de svære LOKALE utgiftene likevel bety, at mulighetene blir dårligere i fattige kommuner iutkanten.

IKKE BARE BOKSER OG PROGRAMMER

Dessuten gjelder Nett i skolen ikke bare teknologi - sentral tilknytning, lokale bokser ogskjermer og programmer og greier.

Det er faktisk noe anna som er viktigere. Det er mennesker - dvs opplæring av mennesker, og det betyr PEDAGOGIKK.

Du kan'ke bare gi folk en høvel og si: Sett igang og lær bort sløyd. For hva hvis lærer'n aldri har tatt i en høvel før?

Da må han a) først lære sløyd sjøl. b) så lære å lære bort sløyd.

Lærerne, dissa gamle, grå og slitne hverdagsheltene, må lære å bruke Nettet sjøl. Og det koster tid og penger - det skjønner alle. (bortsett fra kanskje noen topp-politikere?)

Og NÅR de har lært det, må de lære PEDAGOGIKK for området - å BRUKE det på en måte som unger kan ha nytte av. Men pedagogikken de skal lære bort er for det meste ikke laga ennå! Det sitter folk på hver sin tue og er flinke og jobber med sånt, men her er vi tidlig i verden.

Og utvikle sånt, kosterogså arbeid, og penger.

Å ha BARE bokser og linjer, men IKKE læreropplæring og pedagogikk, det er som å få video - men ikke noe å spille på'n. INNHOLDET er viktigst, ikke boksen den spilles på.

Men hvem skal betale utgiftene for detta, ettersom det ikke skal betales sentralt fra? I PRAKSIS vil Hernes sikkert mene at det kan skoleeierne fixe vedå være "mer effektive" og "knipe litt her og der".

Altså i praksis ta penga fra de blinde og dyslektikerne og hjelpetimer til hyperaktive og vedlikehold og sandstrøing om vinter'n ogandre nødvendige ting, sånn som politikera pleier.

LIKEVEL, KJÆRE VENNER, LIKEVEL...

I en sånn situasjon kunne det sjølsagt være fristende å siNEI TAKK! hvis/når et tilbud om å knytte skolen til nettet kommer.Ikke før vi får penger til det viktigste på andre områder, som politikera har forsømt!

Ei sånn reaksjon er forståelig. Men den vil væra feil. FORDI:

Både elever og lærere TRENGER datarevolusjonen inn i skolen. Det er en viktig velferdssak. Det gjelder også skolens framtid. Og det går FOR SEINT nå.

Nett til 5000 skoler - kanskje på 2 år? I HVERT FALL på under 4 år! kan reise denne viktige saka OVERALT.

Mange skoler vil ikke kunne utnytte tilbudet godt i begynnelsen. Men dermed blir spørsmålet om utstyr, undervisning og pedagogikk helt klart, og det går an å jobbe videre med det.

La Nett-tilknytninga ligge, og hele saka ligger og råtner ogstinker på ubestemt tid.

Mange skoler har dessuten NOE utstyr, og EN DEL kompetanse, og kan begynne å utnytte det de har, lære og utvikle ting STRAKS.

Dessuten kan Nettet bli et nytt medium for demokratisk kommunikasjon mellom skolefolk - elever, ansatte, lærere. (Og særlighvis organisasjonene er klar over det, stiller krav og skolerer folk for det!)

For å utveksle praktiske erfaringer. Spre pedagogikk - all slagspedagogikk, ikke bare datapedagogikk. Og utveksle paroler, stille krav!

Alt dette gjør at å hekte skolene på Nettet SÅ FORT SOM MULIG blir et NØKKELSPØRSMÅL, som mange andre avhenger av.

Altså er det viktig at skolefolk og organisasjonene skjønner sineinteresser her. Og ikke tviler og venter, sjøl om reformen fra starten avikke får den forma som hadde vært best for skolene og landet.

Hernes BURDE ha sneia en liten milliard, fx. av noen av de trygdepenga som blei brukt på å betale jappe-moroa til konkurse banker...Og rusta opp skolene på brei front, i og utafor datasektoren!

Men når det IKKE skjer, er skolene på Nettet likevel et skritt i riktig retning. En BIT av det vi trenger, som vi bør væremed å legge på plass, så vi kan slåss for NESTE bit.

SLUTTORD TIL DATAINDUSTRIEN

Helt i enden her, noen ord til DATAKAPITALISTENE. Dere i bransjen, som lever av å selge dissa varene...

Jeg, som er sånn forstokka gammal rød mann (antikapitalist!) sakner i denna situasjonen sårt LURE DATAKAPITALISTER.

Det æ'kke min bisniss å hjælpe pengefolka til å skjønne hva som er bra for dem, sånn allment sett. Men det pussige er, at på akkurat dette området svarer databransjens interesser ganske bra til folkets interesser. (Skoleelevenes. Læreras. Nasjonens.)

Dette lyder ha-stemt, men er egentlig nokså lett å se:

- Ungdom i skolen nå har interesse av ei dataopplæring som bare så smått er kommet i gang, ut fra det de skal drive med i resten avsitt liv.

- Lærere har interesse av det, fordi de faktisk bryr segom elevene sine, og fordi de vil ha fordel av det sjøl, faglig.

-For den norske nasjonen er rask spredning av kunnskap viktig både for økonomien og demokratiet.

Databissnisfolk, nå. Hva er deres interesser? Om vi glemmer at de kanskje bryr seg om Ungdommen og Demokratiets Framtid, akkurat som andre folk, så kan vi jo gå ut fraat de er interessert i å tjene penger! (Det er jo egentlig jobben til kapitalister, er det ikke?)

Rask SPREDNING av bruk av datateknologi til ALLE deler av det norske samfunnet, betyr at MARKEDET for databransjen vil øke enormt. Er ikke det lett å forstå?

Når det gjelder skolene og UNINETT, nå. Enkelte kommerse nett- selgere kan tenke at faen heller, det er jo mye bedre at det overlates til private...Så får vi vår bit.

Det er KANSKJE et poeng,ut fra deres isolerte synsvinkel. Men kanskje IKKE! For ei reint privat, kommersløsning for skolene, vil bety at Nettbruk sprer seg LANGSOMMERE i skoleverket som
helhet.

De skolene som HAR kjøpekraft...kjøper seg plass på Nettet. Sjølsagt gjør de det!

Men problemet er, som alle veit (bortsett fra japper som har vært utenlands siden 1985?) at svære deler av norsk skoleverk har LITE kjøpekraft! Og vi trenger at elevene som kommer derfra OGSÅ er med på Nettrevolusjonen.

At det problemet IKKE vil bli løst av det private markedet, uten statlig hjælp, må sjøl den mest mørkeblå høyremann kunne forstå.

Derimot kan statlig hjælp føre til mye MER Nettbruk, som igjen kanskje også kan øke markedet for kommersielle Nettselgere.

HVOR ER DATALOBBYEN?

For databransjen SOM HELHET vil 5000 skoler på Nettet være et svært skritt framover. Både som markeder for alle slags harde varer,blaute varer og tjenester. Og som fabrikker som spruter ut i samfunnet folk som er databrukere.

Dette er lett å forstå. Det jeg skulle ønske, var at det fantes lure datakapitalister som trakk konsekvensen av det.

Smarte bransjer, som ser at deres politiske interesser kan tjenes/trues av politiske vedtak, ligger på politikera og driver med noe som heter LOBBYING.

Moss Glassverk f.eks. Se som de pirker i Berntsen når de skal ha'n til å tjene interessene deres! I det siste halvåret harde hatt Leppa Fra Grodud ute på flatmark, og jaga'n hit og dit.

Eller Kjøttindustrien. Da de fant ut at NHO hadde tatt kontingenten deres og ville bruke den til propaganda for EU - enda kjøttindustrien varmot. Hele landet hørte åssen de skreik! NHO måtte gi seg, kjøttsjefene kjørte penger over på NEI-sida, og det betydde nok minst en tiendels prosent...

Skjønner dere, dette handler ikke om glass eller JA/NEI, men om å forstå situasjonen sinog være TYDELIG.

Databransjen ekspanderer enormt, og dessuten skal den drive med INTELLIGENSINDUSTRI. Men den virker lite intelligent, sammenlikna med andre bransjer. Mer sånn dinosaur: Stor rompe, lite hue.

Akkurat nå skulle jeg ønske at hue var større. At det fantes en TYDELIG gruppe i bransjen som kunne si til seg sjøl at "5000 skoler på Uninett innen to år er i vår interesse", og derforbestemte seg for at "da må vi lobbye for å få det gjennom!"

Og som breiere og på lengere sikt, stilte seg spørsmålet:

"Hva kan vi, lure datakapitalister, gjøre for å støtte en politikk som betyr en raskest og breiest mulig utvikling av dataopplæringa i skolen?"

Pengegutter som jobber i bransjer som selger skrot og sprer søppel, de forstår å stille sånne politiske spørsmål. Men penga i databransjen, som faktisk nå sprer varer som er sosialt og økonomisk viktige og nyttige, de skjønner'e ikke!

Eller tar jeg helt feil? Er det bare jeg som ikke får øye på dem?

tron øgrim

(skrivi i februar 1995)