EI maskin til HVER lærer og elev!

SkoleSteinen ...

Skolen er VIKTIGST!

...Hvorfor må den KNUSES, da?

Tøgrims neste(?) bok?

Er politikera SLEMME, eller BARE DUMME?

PC'N DIN ER POLITIKK

eller

HVORFOR DE IKKE SKJØNNER NO OG GJØR ENDA MINDRE

PC'n din er politikk. Trur du ikke det? Vi skal se.

Nei, nå snakker vi ikke partipolitikk: Høyre er ikke mer for/mot PCer enn Arbeiderpartiet, Kristenfolket er ikke PC-fiender, FrP ikke PC-venner og den aller rødeste sida, der jeg hører til, er hverken mer eller mindre PC-vennlige enn alle andre.

Jeg snakker endel om data og framtida. Når jeg sier at PC-kassa vil snu samfunnet oppned, så veit bransjefolk og ungdom det fra før. Men politikere? Mange syns det lyder som BARE TULL -
reineste Vakttårnet og Jesus- Kommer-Snart. De fleste har aldri forstått at data er noe verdenshistorisk HELT NYTT.

Så PC'n? Ær'e no spessielt med den 'a? Et stykke elektrisk maskin, som en vaskemaskin eller TV. TV-politikk er alle for (alle vil på TV) men vaskemaskinpolitikk? (Hø, hø.) Om du flytter en PC inn i heimen syns de det er omtrent så spennende som ei ny veakasse. Slutt å stress, gutt. Alt blir som det var på
80- tallet.

Hadde PC'n først vært partipolitikk ville det vært bedre. For da hadde de i det minste DISKUTERT hva vi skal gjøre, i Norge, med PC'n. Kanskje forslag og motforslag og voldsomme kranger på fjernsynet der Gro hadde avbrutt Kaci og Calle og Erik hadde rista på hue og Kjell Magne hadde sagt Nei, nei. Og ut av det kunne det kanskje kommi noe fornuftig?

Nei, PCen erikke partipolitikk. Den er MYE VIKTIGERE! For den er med på å bestemme åssen Norge ser ut om 10 og 20 år, og åssen (og hvor!) vi lever. Altså betyr den MYE MER for deg og meg enn et vanlig valg (eller en gjennomsnittelig politiker.)

Men det veit de fleste toppgutta ikkeno om! Og det politikera våre har gjort når de skulle forsøke å LAGE en datapolitikk, har som regel vært feil.

Så la oss se litt på hva norsk PC-politikk har vært for no - og hva den BURDE ha vært, hvis vi hadde levd i et lurere land.

PC'N OG JOBBEN DIN

Veldig mye politikk handler om JOBBER.

Norge hadde engang en stor tekstilindustri, som etterhvert blei nesten helt nedlagt. Det var MASSE politisk bråk om det. Norge har noen ganske få hvalfangere, som nå skal få lov til å jobbe. Det er ENORMT politisk bråk om det. Jeg er en god patriot som er for både norske badebukser og å skyte vågehval (for ikke å snakke om SEL! Drep, Drep!), men vi som jobber på boks er alt nå forferdelig mye viktigere enn de som driver med dette her.

Noen jobber på brannstasjon' eller på jernban' eller i butikk eller på fabrikken eller i bankfilial'n eller skoor'n. Men jeg jobber på PC'n. Ofte i heimen, av og til på hotellrom og en skjelden gang i redaksjoner. Men alltid på PC'n. Andre kjører (sykler, tar bussen, går) til jobben. Jeg skrur på jobben. JOBBEN ER DER PC'N ER.

Andre jobber 9 til 4 eller 7 til 3 mandag til fredag. Jeg jobber kanskje ikke tirsdag, men onsdag 05.00 til 22.30, torsdag 22.10 (etter nyhetene) til 00,30 og lørdag fra 12 til 14. Jobbtida er alltid når skjermen lyser.

Flere og flere jobber MED PC på den gamle jobben og i den faste arbeidstida. Men i denne gruppa vokser antallet som har det som meg: Det gamle arbeidsstedet forsvinner, og den gamle arbeidstida. Sånn har jeg hatt det i de siste 8 år.

Det er både godt og dårlig. Dårlig fordi vi kan miste et fast arbeidsmiljø. Godt fordi vi får en annen slags frihet, kan bestemme over timene våre sjøl. (Om vi får det til er ei anna sak.) Men uansett godt eller dårlig: Vi er framtida. Vent og se. Mange som trur dere skal jobbe på et STED fram til dere blir pensjister, ender som laust flygende fugler, som meg.

Både de faste PC-jobbera og vi frie fuglene er en "bransje", som vil ta igjen og gå forbi den ene etter den andre av de kjente, viktige bransjene. Jeg setter "bransje" i gåsetegn, fordi ALLE snart vil jobbe med bokser. Tilmed de som ikke skifter jobb. Ikke bare bankfunksjonæren, men polti'n, legen, selger'n osv.

En gang kunne nesten ingen skrive. Da var "skriver" (et menneske, ikke en boks) en jobb. Nå må alle bruke penn. Det samme vil skje med PC'n. Bryggesjauern som vil finne en adresse, skrive til kommunen, betale regningene osv. må gjøre det på boks.

PC'n på bordet ditt er ei JOBBMASKIN. Mern ingen politikere snakker om det. Og hvorfor ikke?

DATAALDEREN KOMMER TIL SOSIALDEMOKRATIET

I 50-og 60-åra fikk et lite land oppunder Nordpolen høre om noe som hette DATA. På 70-tallet blei det stadig mer av det. Dermed begynte politikera i dette velordna småsamfunnet å tenke på åssen dette nye skulle reguleres og utnyttes og innordnes i systemet.

En av følgene plei ei datalov som bl.a. handler om personvern, og et datatilsyn som bl.a. er motstander av at en elektronisk storebror skal skal se deg overalt. Det har min sympati.

Riktignok trur jeg at teknologien vil slå høl i datalovas forbud. (for snart kan lillebror lage djevelske personalarkiver over tusener av personer hjemme, som er så forbudte som bare det). Men det er bra at noen er skeptiske og begrenser lovligheten av å bruke sånt. Og Georg Apenæs er en viktig fyr, en
av de få som tenker i norsk debatt, så det er fint at han har en talerstol. Men nok om lov og tilsyn.

Utenom disse spion- og politigreiene blei data sett på som en INDUSTRI. Og det gamle Norge ha! Helst STORINDUSTRI, som koster mye PENGER. Det mener alle store partier og LO og NHO. AP/LO
mente at industrien skille være mer statlig (i hvert fall statsregulert) H og NHO at mer privat (men gjerne få statsstøtte). Men alle mener at stort = søtt og penger = pent.

Så da noen av de få flinke gutta som hadde greie på dette nye rare satte igang en norsk DATAINDUSTRI, da døde alle politikera på seg av glede. Sånn skal det være! Vi lager BOKSER i Norge, og STORE boksr! Det er ekte norsk å være best! Osv. Og den sosialdemokratiske politikken blei å dirigere oppdrag til Norsk Data, og seinere å kjøpe skolekasser fra TIKI osv.

Det viste seg at denne nye industrien ikke bare handla om BOKSER, men åsså noe som heter PROGRAMMER. Altså blei det politikk å dirigere støtte til å lage store, digre PROGRAMMER.

Dessuten er det viktig å få SYSTEM på greiene. Det er rasjonelt, nemlig. Effektivt og moderne! Derfor måtte staten sørge for at dens institusjoner, kommuner osv. valgte felles SYSTEMER.

Og politiske organer diskuterte i måneder og år åssen alt skulle være. Så den nye industrien blei takla helt normalt, etter den norske, sosialdemokratiske metoden som er utvila etter 1945. Alt var som det skulle være.

Så gikk det 10 og 15 år. Og da var svært mye gått på rævva, og millioner og milliarder havna i dass.

MEN DATA er ikke TREMASSE

Hvorfor gikk det sånn? Det er på moten nå å si at de gamle
sosialdemokratene var dumme, den gangen etter krigen da de mente no. Jeg har aldri vært tilhenger av gamle Einar G, men tross alt ser det ikke så verst ut her i landet, med høy levealder og lav kriminalitet og folkebiblioteker og Egil Drillo Olsen. Og det skyldes bl.a. utdannelse og skolefrokost i 50-og 60-åra, sosial boligbygging og jobber, alt under EG.

Nei, problemet er ikke at Gamle G VAR dum. I sin tid var han nok heller av de lureste. Men at den GAMLE tenkemåten til gutta hans (det var få jenter!) ikke kan brukes i ei NY tid.

Alle politikera, skolert i den gamle tenkemåten, skjønte ikke at DATA ER IKKE TREMASSE:

- For det første fordi DATA ER FERSKVARE! En tremassefabrikk kan du insvestere i, og så ruller og går den i noen år. Men hvem kan leve med 10 år gamle datamaskiner og programmer?

- Og for det andre (og dette er viktigst): fordi PC'N KOM! Og PC'n bryter med det gode, gamle prinsippet om at størst og dyrest = best. Tvert imot: PC'n forandrer samfunnet nettopp FORDI den blir stadig MINDRE og BILLIGERE.

Inn i denne flytende, raskt skiftende og uforutsigelige verden kom norske ministre og byråkrater. De trudde store maskiner var noe man hadde 2 eller 10 av i hele landet og kjøpte for 20 år av gangen. Og drømte ikke om at PC'n ville danke ut de store trolla.

De tunge politiske gutta dreide svære bestillinger inn i Norsk Data. De trudde at det var akkurat som å investere i bruer og kaier: De ligger der om 50 år, ikkesant?

Men så var det isteden som å investere i bakerns boller på mandag! Helga etter er de ikkeno sexy lenger.

DE SEIGE, SEIGE GUTTA

I PC-verdenen kommer og går standarder og programmer som
blomster om våren. Bare at vi har ingen tidligere vår å sammenlikne med, så ingen aner om de vil stå lenge eller kort, og hva som blomster neste år. (Storesøster Computerworld hadde på 80-tallet en leder - skrivi av redaktør Skeid - som fortalte at nå var MS-DOS nesten slutt, snart ville OS-2 ta alt som var...)

Norske ministre og byråkrater visste ikke at det var sånn, og har stort sett ikke skjønt det ennå. Og så beveger de seg så LANGSOMT! De kan bruke flere ÅR på å bestemme noe. Men i mellomtida er forutsetningene TOTALT forandra.

Våren 1989 innstallerte NRK-Marienlyst et nytt Norsk Data-anlegg. Folk fikk terminal og personlig jobbeplass noen titall KB, der de måtte slette filene sine regelsmessig! Uten å kunne ta ut noe for å jobbe hjemme. Når trollet var nede satt stakkarene og i timesvis og venta og banna. Jeg hadde ei lita bærbar med DISKETTSTASJON, og følte meg rik som en norsk turist i Polen.

Anlegget blei satt inn på ei tid da alle merka at ND lukta lik. PC- alderen var i gang. Men det seige politiske byråkratiet tenkte fortsatt som 5 eller 10 år før, da alle sa stormaskin, stormaskin. Og et vedtak er et vedtak: Det er ikke så fort gjort å ombestemme seg, bare fordi hustet brenner ned.

Denna historia er typisk. Vi kunne snakka om Winix. Eller om dataskandalene i Oslo kommune. Samma ulla.

To organisasjoner som likna på hveradre var IBM og DDR (Øst-Tyskland). Begge var gammaldagse, sentraliserte, diktatoriske strukturer som tok seg god tid og ville diktere utviklinga isteden for å følge med i den. Begge gikk dukken.

Det har vært no Øst-Tysk (eller IBMsk) over norsk datapolitikk. Og den har gått nedenom av nøyaktig samme grunn. At data nå først og fremst er PC, det skjønte alle tre FOR SEINT.

FOR EN NY NORSK PC-POLITIKK!

Hvis vi skal vende et nytt blad, nå. Hva bør og kan gjøres?

Først må vi forstå at det handler ikke først og fremst om hvor mange milliarder. (5 milliarder ned i dass gir ikke mer resultater enn 1 milliard ned i dass!) Det trengs en ny tenkemåte, en ny DATAFILOSOFI. Vi må forstå at:

1) Den LILLE personlige kassa - PC'n - er viktigst nå, og vil bli det i lang tid framover.

2) INNMAT og PROGRAMMER er skifta ut om 10 år. Men MENNESKENE som sitter foran (den utskifta) skjermen fins i dag! Derfor er den mest VARIGE investeringa politikera (eller bedrifter, eller du og jeg) kan gjøra i data nå, er å satse på OPPLÆRING AV MENNESKER til å bruke DE SMÅ KASSENE.

Det er ikke viktig om vi LAGER bokser i Norge. Glem tunge subsidier til produksjon av harde varer (Det MÅ ikke være gærent å lage NOEN bokser. Men det er et lite spørsmål.)

Det viktige er at vi HAR bokser, og at mor og onkel og tante og lillesøster kan BRUKE dem. Invester tungt i en politikk for HELE FOLKET PÅ PC - bokser og opplæring til alle!

Hva med blaute varer? Ligge i spissen i å utvikle ting? Ja, støtt spesialistmiljøer. Men at sånne miljøer vokse og blomstrer avhenger åsså av om det kommer til mengder av unge, talentfulle folk. Altså av BREDDEN.

Når det kommer revolusjonerende nye kasser og blaute varer og standardene skifter slik eller sånn, når datarevolusjonen trenger raskt inn i gamle bransjer og snur dem oppned - da kan Norge RASKT følge med hvis vi har et HØYT KULTURNIVÅ fra før.

SKOLEVERKET (HEI, HERNES!)

Noen politikere syns at staten skal ikke betale for noenting (untatt kanskje forsvar og pol'ti?). Brekker du armen når du er blakk så får armen bare henge og dingle. Dør bestefar og du ikke vil betale, så får han ligge og råtne i veigrøfta. Andre (som meg) vil tilmed ha gratis barnehager for alle barn og operasjoner til gamle folk på 80 og andre sånne UMULIGE ting.

Pol'tikken nå ligger mellom de to ekstremene. Gitt at det er sånn, hva burde da staten gjøre?

Slutte å se data mest som industri og gå over til å se det mest som utdanning. ØYA MOT SKOLEVERKET!

Sørg for å få opplæring - og kasser! - inn i ALL grunnskole og videregående skole. FORT!

Altså kjøpe en PC til hver elev? Ja, det hadde vært fornuftig. (Med statlige gigantinnkjøp direkte fra Taiwan skulle det dessuten gå an å få kassene EKSTREMT billig.) Men et så fornuftig land er ikke Norge, så dette kommer ikke til å skje.

Hva kunne gjøres da, med mindre (for lite) penger? Kanskje stille som målsetting fx 1 PC pr 10. elev, fort? Gi ekstra penger, stillinger osv, til skoler som gjør det?

For få lærere kan no. Alle lærere på kurs? Åsså fornuftig, og det vil heller ikke skje. Altså ei mindre målsetting igjen. Hva med ekstrakompetanse for å kurse seg sjæl?

Når staten ikke kan/vil betale for å dytte nok PCer inn i skolen: Hva med å gi lærere og elever (foreldre til elever) rett til å trekke på skatten for å kjøpe hjemme-PC? (PCen er ikke en vanlig oppvaskmaskin: Det SPARER staten for utgifter hvis elever og lærere har PC hjemme.)

GUDMUND PÅ FEIL JORDE

Poenget er at klatting uten noen klar målsetting hjelper ikke.
En lærer jeg kjenner, gikk på kurs og lærte tekstbehandling med BRUM på TIKI på 80-tallet. Men på skolen var det ingen maskiner! Nå er BRUM glemt og borte. Penger i dass. Det nytter ikke å vise
til litt kurs her og litt der, noen millioner til ditt og noen til datt, uten langsiktig planlegging mot et MÅL.

Gudmund Hernes, som er minister for undervisning og forskning, kunne vise at han har snøring ved å stille som MÅLSETTING at PCen skal gjennomtrenge skolen, innafor ei TIDSRAMME. (Og ikke 20 år!)
Så fikk han dytte på i denne retninga, med mine virkemilder eller andre og lurere, hvis han fant noen.

Men det virker ikke som om Hernæs har noen sånn visjon. Isteden har han satsa millioner på feilslått programutvikling.

For lærerne vil han drive gjennom fast arbeidstid utenom undervisninga. Men mange skoler har ikke nok kontorplass, og det koster penger. Penger ut vinduet: Urasjonelt, i strid med utviklinga.

I framtida vil stadig flere ta med arbeid rundt og flexe. Lure arbeidsgivere vil spare penger og øke effektiviteten på å krympe de digre gammaldagse kontorene. Da vil Hernes bruke krefter på byråkratisk kontorisering av skolen! Det får meg til å lure på hvilket århundre han trur vi er på vei inn i.

Hvorfor har ikke Hernes snøring på PC? Kanskje fordi han henger igjen i gamle tankemønstre både fra byråkratiet og partiet.

DATA-STATEN SOM PC-BORGERENS TJENER!

Byråkratiet liker store kontorer der folk sitter på rekke, målbart, orden, system, REVIR. Partiet liker, historisk sett, store, sentraliserte, gjerne statlige investeringer. Sånt som kan STYRES. (En LO-tillitsvalgt jeg kjenner, påstår at i stormaskinenes tid blei det utreda å ha ETT sånt troll SENTRALT, med linjer til SKRIVERE på alle foreningskontorer. Jeg veit ikke om historia er sann. Den er i hvert fall fin!)

PC, det er et individuelt redskap. Anarkistisk, på en måte. Og det smaker av småindustri, som DNA aldri har likt. (Gjøre det lettere for lærere og elever å skaffe seg PC, er ikke det litt sånn...høyrepolitikk? Individuelle løsninger? Høyre på sin side foreslår ikkeno sånt. Kanskje fordi de der i gården egentlig bare liker privatskoler?)

Men kanskje jeg tar feil? Kanskje de der oppe bare trenger å tenke seg om. Få innsett at 90-tallet er PCens ti-år og få omstilt seg. Og foreløpig mangler de gode ideer.

Hvis det er så enkelt, så er det ei form for sentraliserte investeringer som er veldig viktige for PC-revolusjonen nå: kommunikasjon. E-MAIL TIL ALLE! BASER FOR FOLKET!

Å bygge ut datakommunikasjon sånn at den blir LETT OG BILLIG TILGJENGELIG, ikke bare for databransjen sjøl og bigg bissniss og offentlige kontorer, men for den lille butikk, skoleeleven, mamma
og tante og gamle bestemor og andre pensjister (hvis de vil). Det betyr at den nye teknologiske kulturen vil spre seg mye raskere, ut i alle skoler, til alle kriker og kroker og porer i Norge.

Lenin sa en gang: Sovjetmakt + Elektrifisering av landsbygda = Kommunismen. Han tok feil. Øgrim sa seinere: PCer til alle + E-post til folket = Datarevolusjonen i Norge. Han har rett!

Det stiller mange spørsmål: Om teknologi, om fonds, om juss. Og om Demokrati, fx: Hva skal være tilgjengelig på baser og hvem skal betale for det? Datademokrati, kort og godt. (Kanskje mer om det, en annen gang.)

Men, altså: Skal staten støtte eller bekjempe PC-revolusjonen? Foreløpig virker den mest som en uoppmerksom tilskuer. Og politikera? Har du noen gang hørt dem si et ord om disse spørsmåla? Så er det ikke på tide å stille krav til dem?

Altså, gutter og jenter: Er ikke PCen vår politikk?

tron øgrim
(denne utgava skrivi juni 1993)