Husker dere da det var FORSKJELL på Telefon og Internett?

HARRYBAMSEN MIN.

JEG OG HARRY-BAMSEN MIN

- (Frihetsmaskina eller Foran det store, store, store SPRANGET i Norgeshistoria) -

Rundt sist jul hadde Dagbla' en artikkel om fantastiske
nyskapninger i norsk. En av de språklige sensasjonene som skulle forbause bla'lesera, var "jappe-bamse".

Akk ja. Hvilket viser at før visse nyfødte nyheter kommer på trykk i AkersRenna, kan de alt ha levd et langt liv i den vonde, virkelige verden. Og kanskje avgått ved døden av alderdom?

Første gang jeg hørte uttrykket "yuppie-nalle" var fra min venn Espen Sletner (sånn ca?) vinteren 1991-92? Espen redigerte Natt&Dag og pendla til Stockholm, der det var livlig i bruk. Bamsenavnet kom til Norge ikke lenge etterpå.

Så langt nyheten.

Men viktigere enn at uttrykket ikke er nytt - men gammalt! - er at det er FORELDA. For "jappe-bamsens" tid er FORBI i Norge nå!

Og her ligger det ei historie - bl.a. om vår nære FRAMTID - som er MYE mer spennende enn den om et anakronistisk moteuttrykk for mobiltelefon.

1. JAPPEBAMSENS DØD!

Hva skjedde med jappenes kosenalle?

Den begynte å råtne for minst et år sida, ved inngangen til året 1995. (Og trolig noen måneder før.)

Etter den tid har en moteriktig, trendbevisst JAPP heller villet DØ enn å bli sett på gata, ivrig snakkende i en mobiltelefon. Eller latt seg avbryte på restaurant, eller styrta ut av et møte, fordi den ringte.

Jeg mistenker at de heftigste heller vil stille på åpen gate med baken bar enn å avsløre at de HAR mobiltelefon. At hvis de MÅ ha den med seg, lister de seg på do for å ringe, og trekker ned for å hindre deg i naboboksen å høre hva de tukler med der inne.

Hvorfor?

Sjølsagt, fordi i fjor fikk ALLE mobiltelefon. (En måte
framtidige historikere kan bruke til å datere gatebilder på, er å telle hvor mange på fortauet som snakker i telefon. Og hvilken modell de bruker.) Og noe ALLE har, er sjølsagt verdilaust for en VIRKELIG japp.

I St LeninBurg, i april 1995, DER så jeg jappebamser! For der var (og er) mobilen ennå en knapphetsressurs. (Det kosta 700 dollar til maffiaen bare å bli kopla opp, sjøl om du kom med et utenlandsk apparat og abonnement. Pluss pluss pluss!)

Så den noe spesielle typen, St-Petersburg-jappen (som har UTROLIG ny dress, ofte SVÆRT breie skuldre, og som i verste fall kan gi deg ei kule gjennom hue for å ta over din plass i drosjekøen) - HAN nøyt å lene seg mot veggen til et av byens renoverte luksushoteller (fulle av amerikanere, tyskere og gangstere) mens han nusse-sussa med nmt-kosedyret sitt. Eller han bare svingte det i lufta, ut fra samma symbolikken som får
USAnske børsmeglere til å si at det er viktig å vise fram "a long, swinging dick".

Men i Norge? Der var mobiltelefonen blitt KJIP. (Som
Poco-Loco-klær. Gruppereiser til Kanariøyene. Sjekkesjåv på TVNorge.) Hvem faan kunne bli SETT med no sånt? Du var nødt til å skrive i Dagbla' for å ikke lukte at silkebamsen var DØD.

2. HARRYBAMSENS FØDSEL!

Jappe-dyret måtte dø, ikke fordi mobiltelefon var ei forbigående mote, men fordi en ANNEN bamse begynte å breie seg i den elektroniske skauen: HARRYBAMSEN.

Teknologisk er de to bamsene identiske. De har samme (eller nesten samme) elektroniske innmat og er altså tvillinger, eller i hvert fall svært like brødre. (Så jappebamsens død er et BRODERMORD.)

Men SOSIALT er de ulike. For mens JappeBamsen var et signal, som fortalte om at bærer'n var en av de økonomisk utvalgte (som hadde råd til å dra på jakt og holde bjønn og sånn), så er HarryBamsen et sosialt signal, som forteller at bærer'n enten er umoderne, ung, fattig, dum, eller en som KAN'KE LAVÆR å gå med
telefon.

Kort sagt Harry.

Parodi'n på Harry er en som bor på Lillestrøm og TRUR han er japp, fordi han får mobil 5 år etter jappene. Til 1 kr.

Altså en med dårlig råd og dårlig smak, som kjøper alt FOR SEINT. Tenker de, på Oslo Vestkant. Men det er feil.

Harry æ'kke NØDT til å værra fattig, men han er NØDT til å svare når du ringer! Fordi han er en ArbeidsMann.

(Og derfor er heller ikke Mobilen et leketøy som kommer til å gå Av Moten. For det er riktignok kanskje ikke moteriktig å jobbe...Men folk flest kan'ke slutte, bare for det.)

3) SLAVEN HARRY

Den typiske Harry bærer rundt på bamsen sin fordi han MÅ. Kanskje fordi sjefen har gitt ham den. Fordi han er budbilsjafør, eller omreisende montør, fjernsynsreparatør, eller i et av 100 andre yrker der Kontoret forteller hvor du skal i løpet av arbeidsda'n. Han går med mobilen i beltet, som et anna redskap. (Og en ekte Japp er sjølsagt livredd for å bli forveksla med fx en rørlegger, som går og bærer rundt på REDSKAP!)

Harry ArbeidsMann kan tilmed værra Kapitalist og ha MYE
PENGER. Men i så fall ær'n en som MÅ stå i kontakt med verste' eller fabrikken eller byggeplassen eller terminalen eller lageret eller hvaforslags Harry bissniss som han driver med, for å fikse ting DER og DA. Han er en type som driver bisnissen sin fra dag
til dag og time til time, og IKKE TØR værra et sted der han PERSONLIG ikke kan reagere med en gang. Altså en typisk Østkant-Kapitalist! (Og heller fra Lillestrøm enn fra Bærum...)

(Og en ekte Japp vil sjølsagt helst stå fram som en som er høyere oppe i næringskjeden...og jobber med de STORE
beslutningene, mens lavere mennesketyper tar seg av det Daglige Knoget! Det er derfor han går på dass for å ta fram mobiltelefonen sin.)

Den typiske bamse-eier'n dingler altså IKKE mobilen sin på åpen gate for å snobbe seg, men fordi han er UNDER HÆR'N! Det er ei lenke mellom han og bjønn. Men det er HARRY som er lenka fast...

Jeg veit hva jeg snakker om, for JEG snakker gatelangs, i kafeer og drosjer og på tog og busser.

Akkurat som Pekka, som sto og pilkade på Store Enare Sjø i minus 40, uten å gå med sin stora skinnmøssa på seg. På spørsmål om hvorfor, forklarte Pekka at SIST han sto og pilkade i minus 40, kom Tauno forbi og bøy på dram: "Men jag hørade inte..."

Jeg er frilanker, og skitredd for at noen vil ringe for å kaste penger på meg. Men jag hørade inte! (Og kvitte meg med mobilen? Det gjør jeg samme dag som snekker'n hiver hammer'n!)

4) DET TELEFONERBARE SAMFUNNET

Det dette EGENTLIG handler om, er at vi er på vei inn i en ny
slags samfunn, som blir HELT forandra av (bl.a.) telefon.

Prosessen er flere tiår gammal. Og går stadig fortere.

Jeg vokste opp i en tomannsbolig i Oslo Øst, der det bodde 10 mennesker (og hunder, katter, fugler og andre dyr). Vi delte ei telefonlinje, med to biapparater...og når storebroren til nabo'n snakka med kjærsten sin, lytta Pettern og Jeg på biapparatet, og sa Pip! langt ute i samtalen (og fikk bank etterpå).

Nå bor det 4 mennesker (og like mange katter) der. De har 7 telefonlinjer... (Og før årtusenskiftet er det minst 9, hvis behova ikke fikses med større båndbredde). Pluss Jancos kabel. På 50-tallet var det fortsatt ti-tusener i telefonkø...nå ber Telenor om unnskyldning, hvis de ikke kan skaffe deg ny linje på
da'n. Og så fikk vi telefonsvarer. Og så fikk vi fax.

Da Palme blei skutt for ti år sida, la tilskuere i Stockholm merke til menn som sto og snakka i radio på gata, fordi bærbare mobiltelefoner ikke fantes. I 1988 skreiv Helge Steen i boka "Trender: Forandringer mot år 2000" med begeistring om "nærmere 90 000 mobiltelefoner bare i Los Angeles og Orange County aleine." (sitatet har jeg stjælt fra et foredrag av han Espen med
Nallene. Sletners kommentar: "7 år seinere er det omtrent like mange bare på Grunerløkka.")

I påsken 1995 blei mange etterlyst på fjellet, fordi de ikke ringte hjem til familien fra mobilen sin. Og i juli, 1995, gikk Norge forbi Sverige og Finland og blei mobilland nr. 1. i VERDEN. I vinter blei en isfisker redda fra et flak i Oslofjorden, på vei til havs (heldigvis vaække bateriet utlada).

Det viktige å skjønne er at isflaket i Oslofjorden var ikke SLUTTEN, men bare et PUNKT på ei reiserute som peker mot Det Totalt Oppkopla samfunn.

Der vi ALDRI behøver å værra aleine, men kan ha med oss
telefonien ut i skauen, opp i trærne, og ned på havets bånn... Og dermed vil ALT forandre seg. Fx jobb,hjem, demokrati, Kultur.

5) TELEFONISK HØFLIGHET

Ei sak som vil endre seg, er OMGANGSFORMENE. Bl.a. åssen vi BEHANDLER folk over telefon.

Det fins fx måter å oppføre seg på. Som var greie nok, for 20 år sida. Og som er - ikke uvanlige, i dag. Men holder på å bli EKSTREMT uhøflige.

Ta forholdet til BESKJEDER og SVARERE.

Noen folk sier at de "liker ikke" å snakke til telefonsvarere. "Det er så upersonlig" Men hvis du virkelig VIL ha tak i meg. Og IKKE vil snakke til svareræn min. Hva betyr det, egentlig?

Da melder'u at du syns, at jeg alltid skal sitte klar og VENTE på beskjed fra deg.

Som om jeg ikke har andre og viktigere ting å gjøre. Som om jeg ikke har andre forpliktelser enn deg.

Ærlig talt syns jeg det smaker ganske så arrogant. Snakk til svarern eller lav'r å ring!

På den andre sida. La oss si at jeg ringer deg. Og legger beskjed: Ring meg, nr. xxxxxxxxx. MEN JEG TAR IKKE TELEFONEN. Og jeg har HELLER ikke SVARER! Hva sier det for no?

Egentlig er det ei EKSTREMT arrogant melding. Nemlig at du skal ringe og ringe og ringe meg, helt til det en eller annen gang PASSER meg å ta telefonen! Jeg er en EKSTREM DRITTSEKK. Hva med å ta beskjeder, men ikke svare? En svarer jeg veit er hos en jævla travel person. Han sier han ringer tilbake HVIS DET PASSER HAM. Skvær melding, syns jeg! Han bruker svarer'n til å
sile, og gjør deg klar over det på forhånd. På den andre sida: Enkelte folk jeg ringer (bl.a. et par politikere) tar meldinger, men svarer IKKE. Jeg syns det er på kanten. (Sjøl PRØVER jeg å svare på alle meldinger, og får dårlig samvittighet når jeg
oppdager etter noen uker at henne...glapp jeg.)

Er det, som situasjonen er nå, egentlig høflig å ha offentlig telefonnr. men IKKE svarer, meldingstjeneste (eller oppgi faxnr, eller e-postadresse, eller no sånt?) Kanskje IKKE.

Noen (bl.a. en venn av meg som er forfatter, og ei anna som er Ungdom) sier at de VIL ikke ha svarer FOR AT FOLK IKKE SKAL KUNNE LEGGE BESKJEDER TIL DEM. Vel. Et greit standpunkt. Men da bør vel sånne mennesker kanskje åsså overveie å ha HEMMELIG telefonnr.?

Hvis du vil ha telefon, bare for å ringe UT, og kanskje iblant bli nådd av de som er så desperat glad i deg at de er villig til å ringe og ringe og ringe i ukevis fordi du UNNTAKSVIS har lyst til å snakke med noen, da blir det vel lureri å plassere dette nummeret i ei offentlig liste, som får folk til å kaste bort tid
og krefter på å ringe deg?

Kort sagt: Oppkopla høflighet. Betyr at du er ærlig med folk når du annonserer nummeret ditt! At du gir beskjed OM du svarer og ÅSSEN du svarer, eventuelt at du IKKE svarer. Og ikke kaster bort tida til andre med falsk dobbeltkommunikasjon. Vil du at INGEN skal kommunisere TIL DEG, så ikke annonser adressa di!

6) DET OPPKOPLA NORGE

At sånne høflighets-spørsmål reiser seg, uttrykker egentlig at store endringer i Norge alt har skjedd - men at tenkinga vår og vanene våre henger etter.

Telefonene våre er ikke det samme som de var i 1960, 1980, 1990. (Og telefonene i år 2000 blir ikke det samme som de var i 1996. Fjerntakst fx, ser ut til å forsvinne alt neste år.) Men
huene våre henger igjen i (la oss si) 1975.

Hvis vi skal fløtte huene våre FRAM til år 2000,

- eller kanskje enda lengre, til den FJERNE framtid i år 2005!!!

kan vi lære minst to ting av utviklinga til nå:

1) NORDMENN vil KOMMUNISERE. Marsjen i retning MER
kommunikasjon (FLERE telefonlinjer, mer FLEKSIBLE telefonmåter, FLERE måter å sende beskjeder på, OSV) er ei av de VIKTIGSTE historiske prosessene i 2. halvdel av vårt århundre.

Denne bevegelsen er alt for lite studert av historikere! Gjennombruddet for mobiltelefon fx - så voldsomt raskt og så overraskende - er en av de mest SPENNENDE nyhetene i 1990-åra. Diskusjon av det kan trolig åsså hjælpe oss med å spå hva som vil skje i NESTE omgang. Kommer det NYE sånne gjennombrudd, fx?

Jeg trur det. Hvilke? Gjett!! (Internett...)

2) Norge ER alt i KYBERROMMET.
Dette usynlige rommet, dette kybernetiske huldrelandet på "baksida" av vår fysiske virkelighet, der antallet dimensjoner er praktisk talt ubegrensa (og Kirkenes ikke ligger mindre sentralt enn fx Aker Brygge), oppsto historisk, i en primitiv, skisseaktig form, med telefonien i det forrige århundre...

Men det blir først et virkelig "landskap" med "steder" når det knyttes sammen med maskineri som gjør det til et effektivt alternativ til gatedøra og postsystemet. Sånt maskineri er, i primitiv form, fax og dumme svarere...og, i høyere form, e-postadresser som kan ta imot tekst, lyd og bilde, som du kan bruke UANSETT hvor du flytter deg i det fysiske landskapet.

VI ER DER NÅ. Alt nå er K-romsadressa vår (for mange av oss, mange adresser, fx diverse telefonnr, faxnr og E-postadresser) i regelen mer viktig når det gjelder BISNISS og FJERNE VENNER (sånne som vi kjente på skolen eller i tidligere ekteskap, men ikke har møtt på noen år) enn gateadressa og postadressa vår.

Og, reint teknisk sett, betyr disse mulighetene, som IKKE er science fiction, men som alt fins (skjønt de fleste av oss ikke har begynt å bruke dem):

Mobiltelefoni + NETT = Full tilgang til Kyberrommet, uansett hvor du er i det fysiske Norge.

Det sammenhengende KyberNorge HAR oppstått, og vi HAR flytta inn der, med adressene våre og mye av jobbinga vår. Vi har bare ikke fløtta inn med huene våre - ennå.

7) HØYT TIL FJELLS OG PÅ DET YTTERSTE SKJÆR

Hva vil skje når huene våre tar igjen virkeligheten?

At mange av oss begynner å OMORGANISERE HVERDAGEN VÅR.

Jeg, fx. er skriver. (Og snakker. Og i beste fall: tenker.) Men skrive (snakke, tenke) kan jeg gjørra hvor som helst.

Problemet er å KOMMUNISERE det jeg skriver (snakker...tenker?) til den som vil BETALE meg for det. (Fx PC-World. Eller deg?)

Så lenge jeg skriver, behøver jeg ikke sitte i noen redaksjon. Og det gjør jæ'kke heller - unntatt for å snakke med folk. Men avhengigheta av telefonlinje har i praksis gjort, at jeg må jobbe i heimen. (Telefoner på hoteller er jævlig dyre, reint bortsett fra det evige plunderet med sentralbord og sånt småtteri.)

Kombinasjonen mobil + lommePC gjør det I PRINSIPPET mulig å jobbe i ei hule på fjellet, eller på ei strand i skjærgården. I PRAKSIS...krever sånt en masse ORDNING (av alt fra teknisk småplunder til livsvaner). Dette gjelder skriving, men det skal heller ikke så mye til før det blir effektivt med redigering av lyd. (Og TENKE? Gjør jeg best når jeg er HELT aleine.)

Alt detta gjør det mulig å bli teknisk nomade på en helt annen måte enn før - jobbe over hele landet og i utlandet, hele året. Og det passer meg FINT! (Reise rundt og holde foredrag gjør jeg alt over hele landet - når noen gidder invitere meg. Og ELSKER det!)

Dette er ei INDIVIDUELL løsning. Sånne kommer mange av oss, som er enslige, intellektuelle ulver, til å mekke for oss sjæl. Men vi er faktisk en del. Titusener, her i landet - minst.

8) STATOIL TIL TALLIN?

Bedrifter, da?

De kan faktisk gjørra det samme. Hvis et stort oljeselskap bygger stasjoner på bånn av sjøen, styrt fra Stavanger... Hvorfor da ikke heller legge styringa til Malm i Trøndelag, der arbeidskrafta er billig og bygninger kanskje gratis?

Eller til Estland. (Lyset går 8 ganger rundt jorda på ett sekund. Tallin ligger altså ikke langt vekk fra Nordsjøen.)

Og dette vil skje. A) fordi i storbyer er det dyrt å investere (i bygg, kommunikasjon, infrastruktur osv.) B) det går an å flytte anlegg AKKURAT dit kapitalkostnader blir lavest C) og flytte dit kvalifisert arbeidskraft er BILLIGST D) og kombinere
ulike fordeler (billig infrastruktur og tilbud om billige, bra boliger til folk som vil flytte, osv.).

Det krever eksperimentering, og noen av de tidlige
eksperimentene kommer til å gå på rævva, og så kommer
forståsegpåera til å si at disse ideene var feil. Og det krever svær omlegging i bedriftskultur, at sjefer og eiere får en annen måte å tenke på, at bedriftsøkonomer slutter å være teknologiske
analfabeter sånn at de faktisk kan REGNE på hva teknologiske alternativer koster, osv. Og alt dette kommer til å ta tid.

Men likkavæl kommer det til å skje. Sikkert som en ås.

Statsbedrifter kommer til å gjørra det samma. Kommunale
bedrifter. Skoler. Osv. ALT arbeid vil bli forandra.

Ikke med en gang. Mye må gå seg til! Teleprisene må ned mot null! Brukergrensesnitt må forenkles! Opphavsretts- og sensurregler må reformeres! En ny generasjon av
ikke-nett-analfabeter må bli varm i skoa! Men det KOMMER til å skje.

9) DET DUSTETE ORDET "TELEPENDLING"

Disse to prosessene - at vi cowboyer vil jobbe hvor det passer
oss, og at bedriftene vil desentralisere - har tilmed politikera fått øye på (noen av dem). De har begynt å snakke om det med et uheldig og unøyaktig inntrykk: TELE-PENDLING.

Begrepet er vill-ledende og feil, fordi det gir et inntrykk av at folk BOR et sted og REISER fram og tilbake til et anna sted der de jobber. Som en gammaldags PENDLER, som bodde (fx) i Hedmark, og kjørte fram og tilbake til jobb på bygg i Oslo.

Men poenget er IKKE at jeg (fx) JOBBER i Oslo Ytre Øst
(Albania, Kirkenes, Lima) og PENDLER til PCWORLD (BergensAvisen, Bergens Tidende, NRK-P2). Men at kroppen min ER (fysisk) ett sted, mens jobben min ER et anna sted, i kyberrommet.

OG DET ER IKKENO FAST ELLER NØDVENDIG FORHOLD MELLOM DISSE TO. Kroppen min kan (fx) flytte seg over kontinentene, mens jobben min er (fx) ett og BARE ett sted i K-rommet. Eller omvendt: Jeg kan sitte ett sted på Jorda og jobbe MANGE steder i K-rommet. Å kalle det TELE-PENDLING, gir en helt gæ'rn forståelse av hva
prosessen handler om.

Snakker vi om bedrifter, arbeidsmiljø og arbeidskultur, gir det ÅSSÅ et gæ'rnt inntrykk. Det er klart at nye nettbedrifter KAN spre jobber rundt til enslige husmødre som gjør underbetalt stykkarbeid i stua med skrikende unger rundt terminalen - et nå godt, gammalt, kjent skremmebilde. Og når gamle arbeidsmiljøer
går under, der folk har tradisjoner med å jobbe sammen, oppstår det farer for at gammaldags SAMHOLD på jobben kan forsvinne. Osv.

Men det som blir viktig med (la oss si) ei gruppe som skal fjernstyre en stasjon på bånn av Nordsjøen, blir ikke HVOR LANGT DE "Pendler" (uff, så dumt!) dit, men åssen kontakten DEM IMELLOM er. Om DE har nære og gode kontakter med HVERANDRE.

Fysisk? Ja kanskje det. Eller - kanskje? - over Nett? Poenget er at det blir KVALITETEN av menneskelig kontakt i jobben vi må slåss for, ikke HVOR menneskelige jobber er plassert i geografien.

10) LIKE FØR DET STORE SPRANGET

Jeg har tidligere skrivi at folk kjøper ny teknologi i gammal
form - og bruker den på gammal måte - ganske LENGE, -

- før de skjønner at de egentlig har kjøpt no NYTT, som de kan gjørra helt verdenshistorisk NYE ting med.

Sånn var det med bilen og strømmen. De første elektriske lysekronene kopierte levende lys, de første bilene var motoriserte hestekjerrer. Etterhvert blei elektrisk lys noe som fantes i enhver hytte i skauen. Sammen med bilene skapte elektrisiteten den moderne storbykulturen, og de moderne drabantbyene, sovebyene. Det 20. århundres kultur.

Bilene og strømmen betydde et KULTURSPRANG.

Alle som har lest Sherlock Holmes vil ha merka veldig TYDELIG at vi er i ei anna tid - med hestedrosjer og gasslys, men åsså helt anna sosiale forhold. Les Dashiel Hammets klassiske noveller om detektiven i "The Continental Op" derimot, og fortellingene kunne godt vært fra idag. (Eller i hvert fall 1980-tallet).

Men faktisk skreiv Conan Doyle de siste Sherlock
Holmes-historiene etter år 1900. Mens Hammet skreiv om
forbrytelser han hadde opplevd som Pinkerton-detektiv i USA, sånn ca. år 1915. Mellom Sherlock og The Op er det altså bare 10 til 20 år...

Det er så mye bilene og strømmen betydde. (Verdens første gangstermord fra bil skjedde i New York i 1912.) PLUTSELIG var det 19. århundres verden vekk - på et par tiår! Og det 20. århundres verden var her.

Jeg mener at nå er det LIKE FØR noe sånt skjer IGJEN. Det 20. århundres verden - VÅR VERDEN! - vil FORSVINNE på et tiår eller to, og en NY moderne kultur vil OPPSTÅ i ET STORT SPRANG!

11) TO REVOLUSJONÆRE TEKNOLOGIER VIL RYSTE NORGE!

Et hovedpoeng er at Norge VIL desentraliseres. Ikke på grunn av idealistiske drømmer om å bo på landet med Katt & Kaniner, men på grunn av beinhard, kapitalistisk lønnsomhet.

STORBYER VIL BLI ULØNNSOMME. Og jeg tipper at strømmen for alvor vil begynne å snu, innen de nærmeste 20 år (et FEIGT tips!).

Dette vil skape en hælvetes masse bølger! Og problemer? Jøss, ja!

På den andre sida: Skaper det ikke åsså MULIGHETER?

Fx til å laga et FORNUFTIG desentralisert samfunn. (Uansett hva hver enkelt av oss mener om EU - enten dere er enige med meg eller tar feil! - så viser EU-avstemninga sterk stemning for et IKKE-sentralisert Norge. Meningsmålinger viser dessuten at FLERE
enn de som stemte NEI ønsker no sånt - kanskje 3/4.)

Okei, nå blir det økonomisk mulig, tilmed LØNNSOMT. Så la oss diskutere ÅSSEN vi vil ha det! PLANLEGGE for det! Komme LITTEGRAN i forkant, for en gangs skyld!

Det går åsså an å diskutere å gjørra nye ting med demokratiet...byråkratiet...utdanninga...hjælp til den 3. Verden... Hva faen dere vil! (Mine kloke lesere klarer å pønske ut detta sjæl, jeg behøver ikke STAVE alt for dere.)

Det som SKAPER disse mulighetene, er kombinasjonen av TO biter som mange ennå ser litt foraktelig på. Som leiketøy, som moter:

- Harrybjønn (ex Jappebamsen), dvs. ALTOMFATTENDE TELEFONI.

- Datanett (fx internett), dvs sammensmeltning av ALLE SLAGS DATAKOMMUNIKASJON.

Teknologisk tull? Leiker? Ja, det sa mange om bilen og
strømmen åsså, sånn rundt år 1900.

Men jeg mener at Bjønn' min er et LANGT viktigere framskritt enn bilen, og kommer til å forandre samfunnet MYE MER.

Harrybamse? Nei. FRIHETSMASKIN!

(1. halvår 1996)

tron øgrim