Før Soloppgang 2000

Nøtta Nedafor om DataJuss fra februar 1995 - dvs i praksis bygger den på diskusjoner fra høsten 1994 - er MER aktuell NÅ, i
august 2000.

Fra BBS til DeCSS

Diskusjonen den gangen gjalt BBSer, et ord som noen av lesera i dag sikkert ikke engang forstår. Men HELE diskusjonen om ansvaret for innhold på BBS har flytta seg over til å gjelde ansvar for innhold på Internett.

Den SLUTTER med å peke på faren for at "de kommer før soloppgang" - pol'ti tar disken din fordi du har lasta ned noe som de ikke syns du skal ha der. Kanskje tilmed uten at du veit det I kommentaren fra 1996 skriver jeg om at "nattlige razziaer" ikke har starta ennå i Norge.

I år 2000 har de starta. Jon Johansen blei utsatt for et sånt raid.

Ellers skjedde jo det samme med Tøgrim seinere i år, Under Steinen 58 (hm, hm.)

Jeg skreiv i 95 at våre vanlige hjemmekasser med tida kan komme til å bli ramma av lovgivning som blei utvikla for BBSer (nå Internett).

Napster, Gnutella osv. gjør denne problemstillinga helt aktuell.

Gærne jurister, 1994-2000

Kritikken av tendensen til å lage ANDRE regler for ytringsfriheta
på NETT enn de som alt fins for trykt tekst er åsså MINST like aktuell i år 2000.

Politikeras tendens til KunnskapsLøs Panikk er heller ikke blitt mindre. I 2000 har vi bl.a. noen braktfulle eksempler fra den nye JustisMnstr'n Hanne Harlem, som Steinen har vært tvingi til å bruke mye krefter på!

Jeg har vært "DataJournalist" (hm, hm?) i snart 15 år. IKKE NOE tidligere år har jeg vært NØDT til å skrive så mye om JUSS som i år! (bare kikk på LenkeGjeng Om KH-debatten der NOE av det ligger...)

Det samme gjelder kritikken av at jussen ikke lengre henger med.

At gamle lover ikke lengre er egna, og ikke kan strekkes og vrenges til å gi fornuftige resultater i saker om fx data og opphavsrett, får vi stadig flere eksemler på.

(Når'e gjelder det, henviser jeg med glede til den UTMERKA formuleringa av

- Tøgrims Tregheetslov for den DataKulturelle utviklinga langt nere i artikkelen.)

Bing og Øgrim, 94 - 00

Ellers deler Bing og jeg spalte i PCWorld for tida. Og jeg har skrivi ARTIKKEL om den gode Jon, som LEDENDE autoritet på norsk (og internasjonal!) DataJuss, i Norsk Biografisk Leksikon!

Vi er fortsatt uenige om et og anna. Og jeg er fortsatt glad for at han er der. For når'e gjelder ytringsfrihet, er vi grunnleggende enige.

Og Jon er en kraft for å få opp diskusjonen om de nye mørke skyene som truer oss, bl.a. fra EU. Sjøl når vi er uenige, så er han ivhertfall en intellektuell,
dvs. interresant å lese, fruktbar å diskutere med! (Og DET gjelder ikke alle som holder høy profil i debatten nå, nei ...)

Å skrive denne kommentaren 5 år etter, får meg til å tenke med bekymring fram på 2005 og 2010.

Så KORT vi har kommi ...Skal vi virkelig ikke snart nå LENGRE?

(Skrivi for NyUtlegg av Steinen 21 2000-08-28)

DATAJUSS, YTRINGSFRIHETKOMMISJONEN M.M.

Her er en artikkel om DATAJUSS fra januar 1995. Den er altså
drøyt et halvår ELDRE enn den artikkelen som er nr 1 her Under Steinen.

Vår kjære, første artikkel, var en kritikk av Jon Bings
drøfting av datajuridiske problemer for Departementet. DENNE artikkelen er ei drøfting av FORARBEIDENE. Den bygger på at Jon lot meg kikke på kladder, og blei intervjua av meg i NRK P2s UTMERKA program SÅNN ER LIVET (går kl 10.00 og 22.00 hver hverdag, bare så dere veit det!)

DISKUSJONEN 1996

Utgangspunktet for artikkelen var bl.a. BBS-er, et arkaisk fenomen som fortsatt fantes, den gangen i Steinalderen! (Nå ær'e
mest et kultfenomen for flink ungdom, akkurat som å gi ut ny ræpp på vinyl!) Men ikke hekt dere opp i det. Erstatt BBS med hjemmesider på internett, og alle spørsmåla blir AKKURAT LIKE AKTUELLE.

Ønsket om diskusjonen som handler om å FORSVARE folks
ytringsfrihet, og BESKYTTE deg og meg mot mulige plutselige, nattlige razziaer, føler jeg akkurat like sterkt som da. Den har nemlig FORTSATT ikke starta i Norge. (Isteden har jo klimat hardna knallhardt til, fx i USA...)

På dette punktet må jeg markere ei sak tydelig:

I det siste året har først Tom Helge Berglie i
MultimediaWorld, og nå i høst bl.a. Redd Barna, satt barneporno på Internett på dagsordenen i Norge. Denne artikkelen er IKKE ment som kritikk mot at folk gjør sånt.

KONKRET kamp mot KONKRETE barnepornografer og deres
forbrytelser (bl.a. spredning av bilder av voldtatte barn) bør tilhengere av Nettets Frihet støtte, mener jeg.

Poenget er at sånn kamp må være nettopp - KONKRET, rette seg mot forbrytere, forbrytelser, og bygge på virkelige eksempler. På samme måte som når vi støtter kamp mot barneporno på papir eller video, f.eks.

Derimot må vi vokte oss mot at fiender av ytringsfriheten vender den mot MEDIET internett, eller lager særlover for ALLE EIERE AV DATAMASKINER (hvilket raskt betyr: ALLE.) Akkurat som vi ikke forveksler kamp mot TRYKT barneporno med kamp mot ALLE TRYKKERIER.

Jeg mener dette går fram av artikkelen, men sier det gijen, bare for at det ikke skal finnes skygge av tvil.

YTRINGSFRIHETSKOMISJONEN

Artikkelen blir åsså aktuell, fordi regjeringa nettopp har satt ned en ny YTRINGSFRIHETSKOMMISJON, som skal se på
YTRINGSFRIHETENS VILKÅR I NORGE.

Jon Bing sitter der.

Om det: At Jon sitter der er bra. Han hører hjemme der, både med sine kunnskaper og sine meninger.

Jeg er uenig med Jon på noen viktige punkter - som det går fram av denne artikkelen. Men som det ÅSSÅ går fram, så er artikkelen skrivi med velvillig bistand av Jon! Jon er en hyggelig fyr og en redelig debattant.

Han står IKKE for den stilen som fins i statsadministrasjonen, med å holde ting på lomma og smelle dem ut som e overraskelse for opinionen. Han er både velorgnisert og klar, og villig til å DISKUTERE sine synspunkter for å gjøre dem tydeligere. (Dette i
tillegg til alt som kan sies om hans kunnskaper og autoritet.)

Jon er altså en utmerka mann å ha der.

MEN, jeg må føye til dette:

Jon ER nå, på felter bl.a. de to artiklene her under Steinen viser, uenig med en del av oss - både skribenter, datafolk, og etter min erfaring, åsså enkelte som jobber innafor feltet datajuss. Denne uenigheta oppfatter jeg som VIKTIG.

Ytringsfrihetskommisjonen bør derfor sørge for, at Jons stemme og synspunkter ikke er DE ENESTE som blir hørt, når det gjelder datateknologi, internett og ytringsfrihet.

Jeg regjer med at Jon Bing vil være enig med meg i det - men la dette være en hilsen til YTRINGSFRIHETSKOMMISJONEN ved starten!

tron øgrim

(skrivi januar 1995)

(lagt ut på nettet sist i august, 1996)


STYREHUER MOT BARNESKJENDERE?

foran kampen om det frie kybernetiske ord i Norge, 1995

Alle som har DATABASE i Norge, les videre! Var det mange av dere som slutta å lese nå? Da prøver jeg ei litt anna vri:

Alle som har HARDDISK i Norge - følg med nå! For i vår starter FORHÅPENTLIGVIS kampen om DET FRIE KYBERNETISKE ORD her i landet. Det gjelder bl.a. deg. JA, DEG!

I vår kommer nemlig kampen om REDAKTØRANSVAR FOR BASER.

Jon Bing har skrivi om det for Kulturdepartementet, og deptet offentliggjør hans arbeid 1. februar.

Ikke tru at dette er noe kjedelige, byråkratiske greier. Det handler bl.a. om når purken skal ha rett til å storme inn i heimen og ta kassa di!

Jeg trur at det Jon har skrivi kan gi oss grunnlag for en bra diskusjon om det. Men den krever at DU ER OBS! Er med. Og gjerne engasjerer deg.

STYREHUENE VÅKNER

For alle dere som ikke følger med, la oss begynne med et tabloid sammendrag av hva som har skjedd:

Bakgrunnen er, at av og til finner ei avis en BBS med noe griseri på. Fx en tenårings-satanist som skriver "La oss brenne kirker, hei og hopp!" En pedofil (eller en liten data-tulling) som har lasta ned barneporno-bilder. Ei nazistisk base. Eller no sånt.

"Forferdelig" skriver avisa. Og dermed slår "det norske
politiker-syndromet" til. (Syndrom er sånt fint ord som jeg ikke veit helt hva betyr, men jeg TRUR det betyr en vanlig utbredt uvane.)

Politiker-syndromet er å tru at når noe står i avisa, må det være VIRKELIG og VIKTIG. Derfor er det nødvendig å GJØRE NOE.

Det er sånt som får Oslo kommune til å bruke millioner på svære kampanjer der de skjeller ut hovedstadens kanskje 15 aktive taggere som dumme "taggehuer". Til gjengjeld har sånne politikere fått navnet "styrehuer".

Et problem for styrehuene - unnskyld, politikerne - er at de veit knapt hva en BBS er for no. Derfor er det sikkert no ekstra farlig. Det gjelder å handle RESOLUTT, både for å slå ned dette farlige, og for å ikke avsløre mangelen på peiling.

Omtrent dette skjedde sist vår, da noen avisoppslag fikk om grisete baser som kunne ødelegge ungdommen, fikk Åse Kleveland til å si at nå skulle kulturdepartementet GJØRE NOE.

OVER TIL BING!

Annen akt: Politikerinitiativet forplanter seg til Jon Bing. (Realiteten her er at ingen i deptet aner hva de skal mene om sånne ting. Jeg forestiller meg at de sitter på møte sammen og klager over det, helt til noen får den lyse ideen: Ring Jon!)

Og dette er bra. For det første fordi Bing jo har peil på hva det dreier seg om. Gammal Science Fiction-forfatter og datavisjonær. Dessuten ledende ekspert på norsk datajuss, som han har vært med å laga.

Dermed er saka dratt vekk fra de mer hysteriske miljøene og over til "en av oss" (sjøl om han ikke driver satanistisk bbs).

Jon Bing får i oppdrag å skrive noe for deptet. Det er også bra. For dermed får vi noe konkret, gjennomarbeida og gjennomtenkt å knytte debatten til, istedenfor avisoppslag og utspill i hytt og pine på dagsrevyen.

Bing tar opp spørsmålet om redaksjonsansvar for Databaser. Det er dette dokumentet som deptet slipper 1. februar.

Jeg intervjua Jon om dette for på radio (Sånn er livet, NRK P2) i fjor høst. Ut fra det mener jeg at ikke bare data-folket, med åsså journalister, redaktører, forlag, alle som er opptatt av det frie ord, bør vurdere hans forslag nøye.

Men først noe om den prinsipielle sida vi bør se hele dette spørsmålet fra:

ORD ER ORD, UANSETT!

Spørsmålet om hva som det skal være LOV til å si på en database (i en BBS, i et E-postbrev, i et spillprogram osv) har i bunn og grunn INGENTING med data å gjøra.

Det handler om YTRINGSFRIHET. Og da er det likegyldig om ord er trykt på papir, hogd i stein, skrivi med krem på toppen av ei kake eller lagra på en harddisk. Det viktige er at det er ORD.

Ytringsfrihet skal forekomme i riket. Det er grunnprinsippet. (Friheten til ytring omfatter også bilder, men her er det egne problemer, som jeg stort sett skall ligge utenom. Likevel er det GRUNNLEGGENDE det samme vi snakker om , også når det gjelder bilde, lyd, videogram osv.)

Det er ikke forskjell på ord! Det er grunnprinsippet.

Dette betyr flere ting. Bl.a. betyr det at datafolk som mener at dataord (og -ytringer) skal væra ABSOLUTT UTEN NOEN GRENSER, vil bli isolert i Norge. For den norske ytringsfriheten for TRYKT SKRIFT og TALE er ikke ubegrensa.

Grove injurier og sjikane er fx. forbudt. Og barneporno. For å ta to enkle eksempler, der et stort flertall vil være enig i begrensninger.

De fleste av oss er heller ikke villig til å ta noen kamp for at en eller annen idiot skal få påstå at Siri Kjyrkjebø er massemorder, eller få spre bilder av menn som voldtar ettårs barn. Enten det skjer på trykk eller over datanett. Det er ikke sånt som er kampen for ytringsfrihet.

DATALOKE MOT TRYKKE-TOR

Når det er sagt, så er det et problem at POLITIKERE, PRESSE - og kanskje POLITIET - ikke automatisk forstår at det elektroniske, kybernetiske ordet har samme rettigheter som andre
slags ord.

Det betyr: ikke større, men heller ikke MINDRE rettigheter!

La oss ta spørsmålet om "griseriet" på bbs-er en gang til.

Avisene kan "avsløre" en "satanistisk" BBS. Og der kan det stå ting vi ikke liker. Kanskje tilmed oppfordringer til forbudte handlinger. Og vi kan ha digre diskusjoner om hvor skadelig det er. osv.

Konklusjonen (som ligger i lufta, enten noen sier det rett ut eller ikke): SENSUR. FORBUD.

Men HVIS "satanisten" trykker akkurat det samma i et kopiert fanzin (=Satan-fan-magasin) som han sender i posten: Er det da forbudt? Vil det da bli stoppa? I praksis, temmelig sikkert ikke. Og jeg tviler åsså på om noen norsk rett vil gjøre det.

Diskusjoner om narkotika, eventuelt "oppskrifter". Er det forbudt å TRYKKE sånt? Nazistisk propaganda - som jeg personlig mener BURDE være forbudt, bl.a. ut fra at Norge har underskrivi FNs avtale om forbud mot rasistisk propaganda. Men uansett min mening om det, så kommer flere nazistiske BLAD ut i Norge. NÅR det er sånn, er det da grunnlag for å slå til mot en nazistisk
bbs?

Det virker som om både en del aviser og politikere spontant mener at det er riktig å "slå til mot griseriet" UTEN å vurdere sånt. Dermed sniker det seg inn en STRENGERE behandling av det elektroniske ordet enn av det trykte.

Fra utlandet har vi skremmende eksempler på hva sånn praksis har ført til. I USA har politiet raida hjem og firmaer og tatt med seg boksene til folk, fordi de inneholdt kopier av dokumenter som på forhånd var offentliggjort i trykte tidsskrifter.

Kan sånt skje i Norge? Tja. Ei beslekta sak er raidet politiet gjorde i Stavanger mot et firma som blei beskyldt for å ha piratkopiert programvare.

Jeg trur det skulle uhyre mye til for at politiet skulle rote gjennom PAPIRENE på et kontor - eller i et privat hjem! - for å finne ulovlige PAPIRKOPIER. Da må du omtrent være Treholt!

At denne uliketa for loven mellom Loke (databoksen) og Tor (bokhylla, arkviskuffen) faktisk fins i hue på så mange maktpersoner, er skummel. Den KAN - i verste fall - bety at en hissig fyr en dag finner at han må ta med seg DIN boks en dag, for å studere hva for slags griseri du har på DIN harddisk - i sånn et halvt års tid.

DATABASE = AVIS?

Nå over til Jon Bing og vårens debatt.

Det Jon (bl.a.) har gjort, er å sette seg ned og se på hvem som har ANSVARET for det som ligger på databaser.

Da jeg snakka me'n foran radioprogrammet i fjor høst,
forklarte Bing meg åssen dette står nå, ut fra dagens norske jus.

Jeg gjengir det med mine egne ord. Forenklingene og
misforståelsene er mine.

Utgangspunktet er (forklarte Jon) at norsk Lov mener at
databaser er AVISER. Fordi et dokument som ligger på en base, som du kan kontakte, kan SKRIVES UT på skrivern hos deg. Dermed har lovverket finni det praktisk å se på en base som noe som mangfoldiggjør og sprer trykt skrift. (Sånn forstår jeg analogien).

Det spiller ingen rolle om du FAKTISK trykker et dokument (eller om noen et eller anna sted i verden faktisk trykker ut et dokument. Vitsen er at du kan gjøre det.

Dermed blir den som bestyrer basen REDAKTØR. Og får
redaktøransvar.

En norsk redaktør er ansvarlig for det som står i avisa. Altså: HVIS du er sjef for en elektronisk oppslagstavle, stor eller liten. OG noen legger inn noe virkelig FORBUDT griseri. Så er DU juridisk ansvarlig for det.

Men hva hvis du aldri sjekker hva som kommer inn? spurte jeg. Hva hvis du drar til Korea i 14 dager og lar alle grisefanter bare legge inn alt skitt i hele verden, fordi du ALDRI kikker neri der?

Da fungerer du i praksis IKKE som redaktør, sa Jon. Og han la til at det er ei ironisk og urettferdig virkning av lovverket, sånn som det er nå: HVIS du prøver å holde orden, men ikke får det helt til, så har du ansvar. Men hvis du bare gir faen og ikke sjekker, så har du MINDRE juridisk ansvar.

Men hva med en diskusjon du laster ned fra f.eks. USA, spurte jeg. Den blir redigert i USA, og så henter'u hele greia ned fra den amerikanske maskina til ei norsk maskin?

Jon forklarte at i det tilfellet blir du vurdert som TRYKKER etter norsk lov. Trykkeren MANGFOLDIGGJØR avisa. REDAKTØREN tar alt ansvar for innholdet, TRYKKEREN HAR INTET.

Det betyr altså at hvis jeg lager ei NORSK base som heter "Svinske injurier om kongen og regjeringa", så er du ansvarlig? spurte jeg. Men hvis noen i USA lager ei base om det, som jeg kopierer til Norge, så er jeg straff-fri?

Ja, sa Jon. Som la til at i et sånt tilfelle måtte eventuell sak reises mot basens redaktør i USA. Og, hvis jeg forstår ham rett, at spørsmål av denne typen må løses gjennom et internasjonalt lovverk som må utvikle seg etterhvert. Og der bl.a. norske lover kan være et ledd i arbeidet.

Jon arbeider, så langt som jeg forstår det, ut fra dette lovverket. For å presisere det. Innskjerpe ansvar for at den som styrer en base også virkelig har oversikt over alt som kommer inn. Og bl.a. sørge for at folk ikke kan unngå ansvar ved aldri å sjekke hva som kommer inn.

INNVENDINGER MOT "BASE = AVIS"

At Bing gjør denna jobben mener jeg er nyttig - uansett om vi er enig i alt han kommer til eller ikke.

Han jobber gjennom logikken i lovverket og lovtolkningene, sånn som de er nå. Dermed blir alle problemene klarere. Vi får noe tydeligere å ta stilling til.

Jeg mener at ei av de sakene vi må diskutere, er bruken av bildet "avis" på databaser.

Reint teknologisk kan en base som en person holder oppe ta inn så enormt mye mer enn ei avis, redigert av en enkelt person. I Skal det tvinge /henne/ham (Hen!) til å holde antallet innlegg nede til det hen fysisk klarer å lese gjennom i døgnet?

Noen vil kalle ei sånn tanke teknologisk reaksjonær. Andre vil mene at det vil gå spesielt utover amatører og basefolk som er "små og fattige" - det er bare de rike og proffe, staten og storselskapene, som har mulighet til å redigere enorme baser på forhånd. (Storavisene har hundrevis av redaktører og tusener
journalister til å gjørra den jobben på heltid.)

Altså ei ny utgave av den engelske lova fra 1840.-tallet, som påla alle som kjørte bil til å ha en mann med et rødt flagg som gikk foran på veien og varsla om at her kommer vi? (Den klova knekte utviklinga av bilen i England, og forsinka den i
verdensmålestokk med 50 år.)

Det spørsmålet jeg syns er mest interessant, er om hele
billedbruken "base = avis" holder.

Ei datakasse med telefonforbindelser, enten det er en diger universitetskjempe eller en gutteroms-bbs, ER ikke ei avis. Lovverket velger å KALLE dert ei avis, fordi lovverket syns (eller juristene, da!) syns det LIKNER.

Men er likheta stor nok til at sammenlikninga er PRAKTISK?

Det er mulig å velge andre bilder, ut fra andre likheter.

Fx: Diskusjoner på databaser er som på offentlige møter.

Hvis vi annonserer et offentlig møte for å diskutere
Grunerløkkas framtid. Og en kommer opp og sier at Rune G er sjølve styggemannen, og dessuten beviselig spiser barn og verre ting. Så vil arrangøren av møtet/møtelederen IKKE ha juridisk ansvar for det. (Med mindre det klart og tydelig har vært på møtets program å diskutere Runes barnespising.)

Eller: Direktesendt radioprogram.

Her gjelder det samma. Hvis jeg sitter i studio og tar inn en telefonsamtale. Og noen plutselig begynner å snakke om Runes barnespising. Så er jeg IGJEN uten ansvar. (Noe anna er det om jeg sjøl har bestilt denna innringeren.)

Poenget er at i begge disse tilfellene er ansvaret ULIKT det i aviser.

Vi kunne også si: Databaser er som diskusjon på restaurant. Eller over telefonnettet. Eller i posten. Om du sier noe GROVT STRAFFBART (fx om Dagbladredaktørens seksualliv) over en øl, på
telefonen eller i brev, så er eieren av ølkrana, televerket og postverket i prinsippet HELT UTEN ANSVAR. Ansvaret er BARE DITT.

Både møtet, radioen, telefonen og restauranten har det
tilfelles at ytringa er DIREKTE - mottakeren hører deg i det øyeblikket du smeller det ut. En diskusjon på en BBS, der ditt innlegg dukker opp i det øyeblikk du sender det, likner i prinsippet MER på det enn på ei avis. Altså er dette MULIGE, ANDRE BILDER.

Bedre bilder, mener jeg.

Brukte vi disse bildene, ville det fortsatt bli mulig å ta folk for brudd på f.eks. innjurieloven. Det ville være DEN ENKELTE som sender innlegg til baser måtte ta det hele juridiske ansvaret. Akkurat som ved et utsagn i radio, på direkten.

Men vi ville unngå en del andre problemer. Slippe små gutter med rødt flagg, osv.

PROBLEMET MED HEST OG BIL

Jeg mener denne diskusjonen (om baser er aviser eller ikke)
også avslører et mer omfattende problem ii datajussen:

Det er en tendens til å forsøke å presse inn dataproblemer innafor rammene av lover som ikke er laga for data.

La oss si vi er vant til å dyrke poteter. Så får vi
forskrifter for lagring av dem. Bra! Men så begynner vi å importere appelsiner. Det holder faktisk ikke å tilpasse reglene for poteter til appelsiner. For poteter er ikke en slags litt spesielle appelsiner.

Databaser er hverken aviser eller offentlige møter. De er databaser! Noe nytt, som lovverket en gang må innrømme trenger en egen behandling, ut fra at det er NOE ANNA.

En forbrytelsen i kyberrommet, f.eks. Hvor skjer den egentlig? Jeg anmeldte en gang et tilfelle av telefonsjikane. Et av problemene politiet hadde, var "åstedet for forbrytelsen". (Og tenk på injurier på en telefonkonferanse med 5 deltakere. Hvor er "åstedet" da?) Juristene vil få større og større problemer med
sånt inntil de innrømmer at kyberrommet fins, akkurat som Lillehammer.

Men her gjelder Tron Øgrims Treghetslov for den Datakulturelle Utviklinga:



Dette er ikke en kritikk av juristene. Det er som i et land uten hester: Der fins det ingen lover mot hestetjuveri. Det er først etter en del års erfaring med hester at lovene kommer.

Og når hesten blir erstatta med bil, vil bilen i de første åra bli behandla juridisk - som en litt spesiell hest. Først gradvis vil det bli klart at bilen er noe helt anna - åsså juridisk.

Men nå mener jeg vi er kommet dit i Norge, at "diskusjonen av om bilen ikke er en hest" kan starte.

DE KOM FÅR SOLOPPGANG?

Når det f.eks. gjelder bildet av databasen som avis. Og av bbs-eieren som en redaktør. Så er jeg redd for hva det i framtida kan bli brukt til, av overivrige politifolk, myndighetspersoner.

Jeg er IKKE redd Jon Bing. Bla.a fordi jeg veit han som
forfatter og intellektuell er like opptatt av ytringsfriheten som jeg.

Men jeg ser bl.a. for meg at veksten i bruk av E-post og størrelsen på lagringsmediene vi alle sitter på, vil gjøre våre vanlige kasser mer og mer lik det som idag er bbs-er.

I dag sitter jeg på 1 GB på hjemmekassa mi. Hvor mye har jeg om ti år? Hvem veit hva slags meldinger som går inn og ut da? Hva om jeg mottar et langt brev med 95 tillegg og 2000 og ørten fotnøtter, som jeg aldri gidder lese og bare lagrer, og spesielt ikke det livsfarlige tillegg 87? Har disken min juridisk AIDS da?

Vil jeg f.eks. plutselig kunne gjøres juridisk ansvarlig, for å ha mottatt et E-post-brev med et upassende innhold? Hva om noe sånt "besudler" ei kasse i heimen min, ei helg jeg er bortreist?

Politiet banker på kl 0500 manda mårra?

Eksemplet lyder paranoid, men det var omtrent dette som
skjedde i noen av de sakene Bruce Sterling beskriver i boka
TheHackerCrackdown!

Jeg kan godt forestille meg, at juridisk ansvar for materiale som er over sendt til deg men ikke sjekka kan utvides på denna måten.

Jeg er sikker på at jon ikke vil at jeg skal ha et sånt ansvar. Men da føler jeg, som eier av kasser og modemer og telefonliner, også behov for en diskusjon om åssen den jussen skal væra, som ikke bare pålegger meg plikt til å ikke værra en grisegutt, men også GARANTERER min kybernetiske ytringsfrihet. I det kommende
KyberNorge.

(skrivi januar 1995)
tron øgrim