NORGES STØRSTE INDUSTRI og PRISEN PÅ BINDERS

For ei uke sida snakka jeg for strømfolk i Trondheim. (Og i mårra skulle jeg snakka for strømfolk i Oslo, men det blei avLYST (heh!).

Det gir meg et påskudd til å legge ut en 2 1/2 år gammal artikkel om STRØM. Et intervju med SKRIVERN HUMPLAND, som på den tida nettopp var færi med et arbeid som i praksis gikk ut på å kritisere den nye måten å selge STRØM på.

Om dette, tre ting:

Loffen fra Hammerfest?

Norge har fått en ny måte å kjøpe strøm på. Mens du før kjøpte strømmen - fx i Oslo - fra Oslo Energi, så kan du NÅ kjøpe strømmen i Oslo fra fx VESTLANDET. Eller NORDNORGE. Men... den
kommer ut av den SAMME kontakten! (Og, enda verre: Det er faktisk den samme strømmen!)

Likevel kan du altså betale ULIK pris for den, ut fra hvor du og selgera er blitt enige om å LEKE at strømmen kommer fra.

Det er som å gå i brøbutikken, der de bare har en loff til deg, åsså si: Jaha, hvor er loffen billigst i dag? Frå Sognabakeriet? Da vil jeg ha den. - NEI! sier bakern da. I GÅR gjorde du avtale om å kjøpe HAMMERFESTLOFFEN, og den koster 5 kr mer i dag!

Å FORSTÅ det nye StrømSalgsSystemet kan VIRKE ekstremt
vanskelig. (Omtrent som å forstå Den Helligånd, når du får'e forklart av en teolog).

Men det ER temmelig enkelt. HVIS du FØRST har forstått bare EN ting:

På 80-tallet - det politisk dummeste ti-året i Norge i dette århundret - fant politikera ut at MARKEDET BØR REGULERE ALT. (Ei knallhard Høyre-politike fant bl.a. ut at det var ønskelig med betaling pr natt & måltid på SJUKEHUSENE, no som fikk den lyserøde sosialistavis(?) Dagens Næringsliv til å protestere.)

Følgelig var det ønskelig med MARKEDSKONKURRANSE med salg av STRØM. At det stort sett bare er EN selger av strøm et sted (fx i Oslo), som altså i den virkelige verden får trøbbel med å konkurrere med seg sjøl, brydde ikke politikera. Et religiøst dogme er som kjent høyt heva over alle sånne problemer i den trivielle virkeligheta.

Løsninga på problemet blei et nytt lovverk, som ERKLÆRTE at fx Oslostrømmen kunne selges som Vestlandsstrøm, Nordlandsstrøm osv.
- til forskjellige priser! Og i prinsippet (om du vil det) til dagspriser (spot-pris) - altså til ulike priser HVER DAG!

Akkurat som om baker'n på hjørne', som er uten konkurranse og selger bare sin egen loff, blei PÅLAGT å selge SAMME LOFFEN som loff fra konkurrerende bakerier, til ulik pris. (Og hvis du syns detta er rart, ær'e ikke sikkert at det er hue DITT det er no gæærnt med.)

Er det nye systemet ustabilt?

Andreas Humpland var hyra til å værra med i ei gruppe som skulle se KRITISK på åssen dette nye systemet kom til å funke.
Og skreiv boka "Formativ periode" om det.

Jeg syntes boka var veldig spennende.

No av spenninga lå i at den handla om Norges største
(fastlands) industri, der det er investert hundrevis av
milliarder av kroner - en industri som blei lagt HELT OM, med mulige SVÆRE samfunnsmessige konsekvenser - og det var nesten ikke et KNYST offentlig diskusjon om det. (Ideen om at du kan få datachips som fjerner porno på fjernsyn derimot...)

Det er no her om at du får mye mer diskusjon av innkjøp av binders for 300 kr enn en investering på 20 millioner. (En av Parkinsons Lover, hvis jeg husker riktig.) STORE problemer blir ikke diskutert, hvis journalistene, politikera (= "demokratiet")
syns de er for "vanskelige".

Jeg har oppfatta det som ei journalistisk utfordring, og etter beskjeden evne prøvd å ta opp NETTOPP sånne spørmål. Og drøfte dem så enkelt at sjøl "far" (eller kanskje tilmed en statsråd???) an forstå.

Derfor laga jeg bl.a. en artig halvtime i NRK P2s utmerka magasin SÅNN ER LIVET våren 1994 om denne StrømSaka. Som dere kan høre på sjøl, når NRK en dag skjønner at dem bør LEGGE UT sånne programmer på INTERNETT! (Faste lesere av Under Steinen kan jo
sende dem E-post - eller papirbrev? - og KREVE at Tøgrims program om strøm fra våren 1994 blir lagt ut, hva?)

Det Humpland & gjengen Bak Boka påsto, var at det nye E-salgssystemet kan værra USTABILT.

Ei sak var påstanden om at det skulle føre til billigere strøm og større utvalg for folk flest. Som gjengen avviste.

(I Sånn Er Livet fant jeg et par trivelige gubber som HADDE begynt å kjøpe strøm på spot-markedet til husholdningene sine på nymotens vis... De var GAMBLERE fra Bærum, som syns at å spille hazard på strøm-målern hjemme var et artig tillegg til å spille på hester på Bjerke og Øvrevoll!)

Nå har systemet funka no'n år. Og alle kan SE at det har ikke gitt billigere strøm til bestemor.

Det har åsså vist seg at EU har foreløpig IKKE fulgt etter Norge og laga et LIKE FRITT indre energimarked. Det æ'kke engang sikkert (og ikke SANSYNLIG, sier noen analytikere) at fx Frankrike i den nære framtid VIL gjøre det.

Derimot har noe av skepsisen om SKADER det nye markedssystemet kunne føre til, vist seg å slå til. Fx er noen selskaper som kjent under etterforskning av ØKOKRIM, fordi de har falt for fristelsen til å tappe for mye vann når strømprisene var ekstremt høye. Og noen er mistenkt for å ha latt vann gå i havet for å
presse prisene i været. Resultatet blir bl.a. naturskader og problemer med langvarig stabil strømforsyning. Osv.

SKEPSISEN, som kom til uttrykk i boka og dette intervjuet, har altså vist seg å være - ikke ugrunna, for å si're diplomatisk...

Men dermed må det åsså værra grunnlag for å minne om
konklusjonene i boka: Hele det nye systemet kan værra
grunnleggende ustabilt ("feilkonstruert" for å snakke
insjenjørspråk!) og forvandle seg til noe anna.

Datarevolusjonen og strømmen!

Nå var'e IKKE akkurat denna sida av spørsmålet jeg snakka om i
Trondheim (og forberedte meg på å snakke om i Oslo). Der var temaet isteden åssen DATAREVOLUSJONEN kan forandre strøm- (og energi-) markedet.

Et stort historisk poeng her, er at VELDIG STORE SENTRALISERTE SYSTEMER som El-nettet er blitt skapt - overmåte RASKT! - av teknologiske revolusjoner.

Historia om tognettet forteller om det. Gjennombruddet for bilen og bilveiene. Telefonnettet. OG ikke minst el-nettet sjøl.

EI av forutsetningene for at sånne systemer oppsto på et ti-år eller to var tekonogen sjøl. Ei anna var økonomi (behov, kapitalgrupper som ville investere osv.) Ei tredje var politikk: Konsesjonslover, statlige ivesteringer m.m.

KOMBINASJONEN av sånne faktorer blir et kraftig brygg, som kan forandre ansiktet på et land "over natta".

I Trondheim drøfta jeg detta spørsmålet - med en tidshorisont på 20-25 år - særlig fra en teknologisk og økonomisk synsvinkel.

(Fx: Vil strømprisen gå opp eller ned? Vil det bli politiske restriksjoner i oljebrenning eller ikke? Vil det bli svære nye gjennombrudd for ny energiteknoligi, og i så fall hvilke? Vil nye transportsystemer, bosetting, endra produksjon osv. endre energiBRUKEN? Osv.)

Hvis du vil vite hva jeg sa der kan du ha det så godt, fordi du ikke var der... Men den GRUNNLEGGENDE påstanden min, var at vi er på vei inn i en periode med raske og svære omveltninger...

Boka til Humpland & co drøfter endringene i det POLITISKE systemet som bestemmer åssen strøm SELGES i Norge. Dette systemet er altså PLUTSELIG forandra ved INNLEDNINGA til denne perioden med svære TEKNOLOGSKE forandringer. Og hvis de har rett i at dette politisk-økonomiske systemet er ustabilt -

Så kan strøm-Norge komme til å bli VELDIG forandra i de
nærmeste ti-åra.

Norge er jo verdens strøm-land nr. 1 pr hue - landet der lyset aldri blir slått a', sier utlendingene, utafra ser'e ut som ei eneste stor lyspære. Så store forandringer i STRØM-NORGE betyr store forandringer i - HELE Norge.

Og æ'kke DET intressant?

(På Papir i (Kraftmagasinet) KWH våren 1994)
Første gang la gt ut på Nettet mai 1996)


KAN DET FRIE MARKEDET OVERLEVE?

Andreas Humpland er en av disse skrivera som kommer reisende
fra vest- og sørlandet med sitt skeive flir og slår seg ned som riksrefser i Tigerstaden. Hva har de som de glætte bygutta mangler? Kanskje et tvisyn som gror bedre mellom bakkar og berg enn i Bestum og Bærum.

Nå er han redaktør/medforfatter av ei bok med den heftige tittelen "Formativ periode". Den skjuler konsulentfirmaet Econs forsøk på å stille skumle spørsmål rundt det nye e-markedet.

Humpland kom inn utafra. Han sier han veit forskjell på volt og watt, men ikke så mye mer. (Han insisterer på å snakke om elektrisk kraft, til tross for at intervjueren har fått streng beskjed fra sin fysiker-far om å ikke forveksle kraft og energi.) Men fram for alt visste Andreas en del om noe som
bransje-ekspertene kunne dårligere. Om det norske politiske systemet. Åssen vi fatter beslutninger i Norge.

Ut fra sånne vurderinger er han og gjengen i ECON slett ikke sikre på at det nye frie markedet vil leve videre. Når de myser inn i framtida, finner de ikke bare ett, men 3 1/2 ulike scenarioer for hvordan det framtidige systemet kan bli.

Boka vil sikkert forvirre noen politikere! Og hisse på seg folk med ulike interesser. Dagens Næringsliv har alt hatt en syrlig kommentar om skepsisen mot det frie markedet. En fagforeningsmann jeg traff, mente den var alt for positiv til det markedet.

Jeg snakka med Andreas om hva han syns er viktigst i boka. Han slo fast at han ikke ville lese teksten i intervjuet, sånn at han om nødvendig kunne dementere alt etterpå! (Jeg legger til gjengjeld all skylda på ham, hvis det står noe tull her.)

Men derfor må AH, som egentlig snakker ei blanding av nynorsk, sørlandsk og Oslo Vest riksmål, finne seg i å tale til dere på et normalisert Oslo Øst-språk. Følsomme lesere bør også være klar over at han uttaler seg noe friskere enn i boka.

FORMATIV? FORMATIV??

Tron Øgrim: Denne festlige boka med det slående navnet! Det må bli en bestselger -

Andreas Humpland: Mitt forslag var sjølsagt historiens
kraftlinjer! Det er ikke ei bok, men en forkledd rapport til et spesielt publikum. Den er meget gjennomarbeidet, i motsetning til de fleste sånne rapporter.

De vi snakker til er folk innafor energibransjen. De veit som regel jævlig mye om terrawatt, men det er ikke sikkert de evner å se sin egen bransje utafra. Og denne bransjen her er jo i en jævlig spesiell situasjon.

De har gått fra en kontrollert, kollegial situasjon som
offentlig beskytta monopolister, med helt klare linjer trukket opp for alt. Og så trur de at de er blitt kasta ut i en helt annen situasjon. De trur at de nå skal være konkurrenter på et marked. Fordi energiloven har endra noen av rammebetingelsene.

Kraftverka er fylkes- og kommunalpolitikeras viktigste
eiendom. Og de er jævlig i stuss over hva de skal gjøre med dem. For tidligere har det vært sånn som søppeltømming - en service du skulle yte for innbyggerne i kommunen. Og det har vært betrakta
som en del av velferden.

Kraftsystemet i Norge har helt fra århundreskiftet vokst fram i to deler. På den ene sida så hver enkelt liten kommune det som en velferdssak. De kjøpte en liten bekk eller to og bygde et kraftverk. For å sørge for lys i hus og hytte.

Samtidig så tråla utenlandske investorer landet og kjøpte opp fosser. For å lage storindustri.

Det er mange råvarer vi ikke har i dette landet, men vi har kraft. Så sa de: Vi må bruke disse fossefallene til å lage industri av! Det har ført til aluminiums-delen av systemet.

Gamle Venstre dominerte i starten. Det var et NASJONALT
venstreparti. Venstre med Castberg og konsesjonslovene laget en modell som gjorde at du fikk kommunal forkjøpsrett, hjemfallsrett til staten osv. Så den internasjonale kapital tapte kampen om norske naturressurser.

De første som begynte å rokke ved det var tyskerne under 2. verdenskrig. De hadde kjempeplaner for fossekraft som skulle eksporteres til Tyskland. Og Norge skulle bli en av Stor-Tysklands viktigste leverandører av metaller.

Derfor starta Tyskland mange svære utbyggingsprosjekt, som vi etter krigen satt med halvferdige. Årdal og Sunndal f.eks..

Etter 1945 blei de til hjørnesteiner i APs kraftsosialisme: Her skal vi skaffe valuta til landet! Dette var DET NYE NORGE!

De satsa stort på statlig kraftutbygging. Smelta metall og håva inn valutainntekter. 10 år seinere blei Trygve Lie, som var det største vi hadde, sendt rundt i verden rundt som såkalt kapitalambassadør. For å hole inn internasjonal storkapital til norsk kraftkrevende industri.

KraftSLUKENDE industri het det rett etter krigen. Det var et hedersord - helt til det stranda mot naturverninteresser i Mardøla og Alta.

Og så ble det veldig overproduksjon og overkapasitet. Også fordi at den fylkeskommunale systemet i Norge gjorde at alle skulle være sjølforsynte med kraft. Og når alle skal være det og ha en sikkerhetsmargin, så blir det plutselig mye for mye når overføringssystemer blir mer effektive.

Det førte til at vi ga bort spillkraft og overskuddskraft til Sverige. Og Sverige solgte det til dels videre.

Eller vi ga nesten bort strømmen til kraftkrevende industri. Og selv om de fikk den nesten gratis, så gikk de med tap likevel.

Det var for mye kraft, og det var et stivbeint system. Mye vann gikk rett i havet, og det skapte et inntrykk av at her sløser vi med Det Hvite Kull!

Det gamle systemet fungerte bra i da det blei til. Men regimet kom til sin ende - delvis fordi det butta mot politisk, men også fordi det ble ulønnsomt. Og dermed gikk det helt i dass etterhvert.

Formativ er et sentralt historiebegrep: DU har åpne og lukka faser. Perioden rundt 1.verdenskrig var en veldig formativ fase. Men når et system blei fastlagt, så varte det i 30 år. Og nå er vi inne i en ekstremt åpen fase igjen.

SPS FRIKONKURRANSELOV

AH: To ting begynte å skje nesten samtidig.

Det ene er at noen begynte å lukte på om vi kan tjene noe på å eksportere krafta? Istedenfor å eksportere aluminium?

Det andre gjaldt åssen systemet skal organiseres innenlands. Krav om å få det mer rasjonelt, effektivt, mindre sløsing.

Willoch-regjeringen foreslo en energilov der intensjonen var å liberalisere, som det hette. Det hadde jo aldri gått gjennom hvis det ikke hadde var lagt fram av en SP-statsråd! Som kom fra sosialøkonomisk institutt og var innom regjeringa og så gikk til Norsk Hydro. Eivind Reiten. Som etablerte et system helt på tvers av det SP ellers står for.

Før var systemet at det kommunale kraftverket skal være
forsyning, og ikke forretning. En del av velferden. Derfor har de kommunale E-verka i hvert fall ikke vært betrakta som butikker. Nå skal det liksom være marked og fortjeneste og butikk og sånt.

Noe av det spennende med å jobbe med dette prosjektet, er at forferdelig mange innafor denne bransjen trur at verden er helt forandra på grunn av denne loven.

Kraftstasjonsforbundet (NEKF) er forferdelig misfornøyd. De mente alt ble ødelagt hvis de fikk loven. Så tapte de, og siden har de satt seg ned og sagt: OK., vi melder vi oss ut, og venter til det blir mulig å komme igjen politisk.

Mens ledelsessida trur at de nå er blitt normale kapitalister, som kan lære av annen kapitalistisk produksjon og omsetning.

Men DENNE bransjen KAN IKKE sammenliknes med en hvilken som helst annen produksjons- og distribusjonsbransje. Det er ikke noe land jeg veit om, der kraftbransjen er organisert som en hvilken som helst annen kapitalistisk bransje.

Den er alltid

1) enten underlagt offentlighet

2) eller i store private monopoler.

I alle tilfeller er den omgitt av veldig mye offentlige
reguleringsordninger.

Og det er jo

1) Fordi det er en vare som det må være en stabil leveranse av - DU kan ikke risikere at strømmen forsvinner!

Og

2) du kan ikke ta strøm i ei bøtte og levere - den må gå gjennom et lendingsnett. Dermed må det være monopoler. Den som eier nettet er monopolist. Og det betyr jo at hvis de samme produserer strøm også, kan de ta akkurat de monopolprofitter som de vil. Hvis ikke det blir regulert på andre måter.

Vi har forsøkt å si til folk som ikke har skjønt at det fins mer enn bare frikonkurranse, at kraftsektoren er omgitt av en verden som stiller andre krav til denne sektoren enn til de som produserer glansbilder. Og frikonkurranse fungerer heller ikke slik som de med de enkleste forestillingene trur.

Bransjen må inngå i en sosial kontrakt, tilfredsstille
sentrale samfunnsmessige forpliktelser. Dekke forsyninger osv.

Hvis et marked gjør det, okei. Men hvis ikke, da bryter
markedet sammen. Det er ikke sånn at fordi at noen har vedtatt en lov om at det fins en marked, så fins det ikke lengre en samfunnsmessig sammenheng dette inngår i.

Derfor har vi sagt at nå er det jævlig mye forandringer her. Men folk har bytta hodene sine litt for raskt. De som sa at før var alt regulert, men nå er alt fri konkurranse, nå er vi årntige kapitalister - de har kjørt reset på harddisken sin og prøvd å putte inn en ny med bare frikonkurranse.

Og der tror vi de har dummet seg ut! For da får de en
backlash!

T: Stikkordet ditt her er at du sier de TROR de er på et fritt marked. Du insinuerer at det ikke er sånn?

AH: Det er i hvert fall mange flere sider ved dette enn de mest nyfrelste har trodd. Og det er mange nyfrelste i denne bransjen. Enten folk som har kommet inn utenfra, med veldig mye entusiasme for markedet. Med erfaring fra å selge leketøy eller hva som helst - og det er den ene bommen.

Og det andre er at mange av de som var i bransjen fra før har prøvd å skru om hodet sitt i full fart.

T: Som i Sovjetunionen?

AH: Takk! Jeg har møtt sånne gamle KOMSOMOLere som har gått på ei ukes instant kapitalisme- kurs...

SCENARIO "MARKEDSPLASSEN"

AH: Det første av scenarioene våre heter "MARKEDSPLASSEN". Vi spør: Hva er betingelsene for at dette skal fungere noenlunde
etter markedskriterier?

En grunnleggende betingelse er at et fritt kraftmarked kan ikke fungere uten en sterk stat! Det betyr en sterk
monopolkontroll!

NVE og konkurransetilsynet må føre en BEINHARD og detaljert kontroll med de som distribuerer strømmen, og spesielt de som eier metta. For at de ikke skal utnytte posisjonen til å ta urimelige priser. Og hindre monopolistiske sammenslutninger.

TØ: Frikonkurranse fører til monopol?

AH: Hvis ikke en sterk stat hindrer det, ja! Alle vil forsøke å sikre seg kontroll som skaffer dem monopolfordeler -

Du KAN f.eks. lage avtaler om at strømmen kjøper jeg ikke hos Oslo Energi, men hos Tafjord Kraft. Enda du får det ut av den samme kontakten som før. Det krever at noen sitter med store maskiner og regner fram og tilbake. Og kanskje vil netteieren kreve at du sjøl skal betale målere for mange tusen, som kan registrere hvor mye du har tatt ut, uansett hvem du kjøper av.

TØ: Jeg har trøbbel med det ekstremt kunstige i disse
markedsløsningene.

Bl.a. betyr jo det å utføre offentlige oppgaver at firmaer er bindi til å gjøre ting, og det er ikke nødvendigvis lønnsomt. Det er ikke alt som KAN overlates til markedet. Tre ting liberalister
i Norge aldri å privatisere: Hæren, politiet og kirkegårdene -

AH: Og så Fyr- og Merkevesenet!

TØ: Fordi du kan ikke ta risken på at fyrene slukner eller lik blir liggende langs veien fordi det ikke er lønnsomt.

AH: Nei, men dette er jo det rikonkurranse-tilhengerne
glemmer: Det forutsetter en sterk stat med betydelig autoritet.

TØ: Noen mener dette er ufattelig rasjonelt og fornuftig?

AH: Noen mener at dette vil føre til billigere strøm, ja. Og det er mye morsommere å holde på med. fordi det er et årnli marked. Veldig mange har fått brukt det de har lært på Handelshøyskolen, på områder der sånn kunnskap ikke har vært brukt før!

Når du sier at du skjønner ikke at dette er mulig, så syns jeg det er et berettiga spørsmål. Men en del av bakgrunnen for dette prosjektet er at mye av bransjen tror at det er mulig. Og det er vedtatt at det skal være sånn.

Men hvis dette frie markedssystemet bryter sammen, rett og slett fordi det blir så byråkratisk. Egil Bakke og NVE lager for mye byråkratisk krøll. Folk får strømmen sin, men så mye går bort i disse beregningssystemene.

Da kan kommunene og eierne si: Vi trodde dette skulle være et fritt marked, og det vi fikk var et byråkrati på Majorstua. Som kontrollerer de små greie kraftverka våre, og sier at hvis ikke de driver effektivt, så får de til å ta den prisen de nå tar -

Da er det sannsynlig at det blir POLITISK misnøye med
systemet.

Nå har kommunene begynt å tru at de også skal nyte godt av markedet ved å ta ut fortjeneste på E-verkene sine. Men hvis lokalpolitikere og storting ser at her er det ikke hverken kommunene eller lokalbefolkningen som nyter godt av vårt hvite kull, men de som kan drive finansspillet og tjener penger på kompliserte forsikringssystemer og opsjoner og sånn.

TØ: Postjapper fra Bærum og andre kommandittister som ikke betaler skatt -

AH: Ja. Hvis de som skummer fløten er tradere og meglere, så er det ganske alvorlig ideologisk, i det norske samfunn. Det undergraver legitimiteten til et sånt system. I alle fall hvis du har en politisk situasjon som vi godt kan få: Markedsliberalismen
er ikke på frammarsj, alle snakker om styring.

TØ: Noen tror det dette frie markedet vil sulte ut
leverandørene?

AH: Hvis alle kraftverk kommer i en situasjon som noen trur, at de må underby hverandre i pris. Da produserer de mindre overskudd. Og eierne vil ta ut overskuddet og ikke sløse det bort på å holde linjer ved like og holde store mannskaper som kommer og fikser ledningen straks den har ramla ned.

Mange av dem er jo lokale kommuner. Og hvis du kan tenke deg en sånn orkan på vestlandet i 97 under et fritt system, der det går mye lengere tid før folk får strømmen tilbake - så vil den politisk situasjon være slik at markedet får skylda...

En annen grunn til at dette systemet kan bli lagt ned, er f.eks. hvis Årdal og Sunndal blir lagt ned. Hvis ELKEM sier at dette taper vi penger på, vi vil heller selge krafta til Tyskland. Og trur det er greit, fordi dette er et fritt system hvor de gjør med krafta som de vil -

Da blir det en politisk reaksjon. Fordi dette landet har en jævla sterk regionalisert innflytelse. Da vil Det Norske Kommuneparti i alle partier protestere!

TØ: Så utenom den lokale velger, så er det i hvert fall to slags folk innafor systemet som kanskje vil slåss: Lokale kommunepamper. Og store, sentrale kraftmenn som kan si at Egil Bakke skjærer oss i småbiter og hindrer oss i å få en stor kraftig enhet som kan -

AH: Konkurrere med tyskerne!

TØ: Ved å lage et kunstig, ideologisk styrt system som ingen andre i verden gidder å bruke. Ikke EU-landa en gang?

AH: Nei, S

SCENARIO "DEN NORSKE VEIEN"

Den ene sannsynligheten er at hvis markedssystemet ikke er
leveringsdyktig - og med det mener jeg, kan levere bidrag til hvordan dette samfunnet fungerer som det politiske systemet er fornøyd med - så kan du få det vi kaller "Den Norske Veien".

TØ: "Markedsplassen" er dominert av de som handler med krafta. Dette er et system der makta blir liggende i mange små kraftselskaper av politiske grunner?

AH: Ja.

TØ: Det snille norske systemet?

AH: Nei det er ikke no jævla snilt! Men det bygger på at regjeringa sier at sysselsetting er nr. 1. Og så prøver vi å se hva som skjer med kraftsystemet hvis landet har relativt god økonomi.

Hvis vi KAN holde folk med billig strøm. Og holde industrien med billig strøm. Fordi vi har oljeinntekter ved sida av.

Og politiske krefter sier: Hvis vi satser på ENØK, fornyer kraftverk, bygger linjer, sparer kraft - da er det jævlig mye sysselsetting! Både hos dem som jobber med det, og de som leverer utstyr.

Hvis markedet betyr at Handelshøyskolen som overtar butikken, og det tredje scenarioet at de fra Trondheim som overtar butikken igjen, så er dette Forvaltningshøgskolen. Tilbake til et slags forvaltersystem, der du kopler kraftproduksjonen med det politiske system på lokalplan.

Her får monopolkontrollen beskjed om å holde fingra av fatet. Fordi de lokale kraftselskapa som er kommunalt eide, må jo få lov til å ta litt overpris. For de har jo så mange andre gode formål å bruke pengene til. Dette vil norske kommunalpolitikere elske.

TØ: Er det noen mobilisering for sånne ting nå?

AH: Bare se straks regjeringa eller Statkraft eller noen tar konsekvensen av at nå er det ikke lønnsomt å bygge ut, og kutter ut Svartisen eller hva det måtte være. Da kommer protester fra fykeskommuner som sier herregud, sysselsettinga i Nordland!

Og det vil du oppleve igjen og igjen. Fordi det er ikke noen politisk aksept for at markedet er rettferdig. Og da bruker en politikken som appellinstans overfor det markedet fører til.

TØ: Men markedet er jo ikke rettferdig heller!

AH: Nei! Markedet har ikke til formål å være rettferdig. Markedet skal skape fortjeneste. Og vil sjøl hevde at det skal skape billigere vare for forbrukerne. Ved at alle har frihet til å skaffe seg noe så billig som mulig.

Men det er jo to helt ulike oppfatninger av rettferdighet, ikkesant?

Rettferdighet er at alle har lov til å være med på å
konkurrere, vil du si ut fra et kommersielt resonnement.

Mens det fins veldig sterke føringer ut fra et tradisjonelt norsk resonnement, enten det er venstretradisjon eller bondetradisjon eller sosialdemokratisk tradisjon, på at noe
sånne like fordelingsgreier er rettferdig.

Og det vil være argumentet for "Den Norske Veien": Dette er den norske måten å gjøre det på.

TØ: Er det dette SP egentlig ville foreslå, hvis de oppførte seg som SP?

AH: Det ville ikke forbause meg om SP var glad i dette
scenariet.

TØ: Hva kunne føre til at modellen brøyt sammen?

AH: At det ikke er penger til å drive på denne måten. Den krever ganske store vedlikeholdsavdelinger. Og ENØK skaper ikke store skatteinntekter for stat eller kommune.

Så vi bruker opp De Hvite Kulla uten at de skaper no særlig merverdi. Og det går greit så lenge vi har en økonomi som går med oljepenger.

SCENARIO "KRAFTFELTET"

Vi prøver å si at overgangen fra denne norske veien til "Kraftfeltet" er hvis oljerpisen er 8 dollar.

Hvis ikke oljeprisen skaper eksportinntekter, vil de si: Men herregud, vi har all denne krafta, som det burde være mulig å tyne noe mer ut av! Nå får vi ikke nok, for riktignok smelter vi aluminium og jern, men de får krafta nesten gratis.

TØ: "Kraftfeltet" går ut på å skape et stort monopol, som får lov til å jobbe uten å bli hindra av sånn Bakkesk ideologi?

AH: Bakke blir satt på bakrommet og får beskjed om at dette her småfitleriet fra monopolkontrollen, det gidder vi ikke ha noe av. For nå skal vi ut og slåss med de store.

Slåss med Prøysen Elektra. Dette er sånn Jens P. Heyerdahl-drøm, ikkesant. Og da må vi ha store enheter. Det er en kopling av storkapitalisme og gammal kraftsosialisme. Både Jens Heyerdahl og Jens Stoltenberg trivs godt i det systemet. En allianse mellom Oljedepartementet og norske storkonsern. Du kan og tenke at Finn Christensen - eller hans ånd! er en edderkopp oppe i dette.

Da blir både lokale eiere og monopolkontroll uinteressante. For det er i NASJONAL interesse å lage store enheter!

TØ: Betyr dette at dere har en følelse av at "Kraftfeltet" er et slags entropipunkt der alt ender uansett? Alle veier fører til "Kraftfeltet"?

AH: Nei, det fins veldig nærliggende grunner til at det også kan bryte sammen.

Det går an å selge kraft til Tyskland og Frankrike med god fortjeneste. Og det er nasjonale kraftsystemer i Tyskland og Frankrike, som er meget godt beskytta av store statlige og private monopoler.

Men hvis EU skulle klare å gjøre noe med det der - altså LAGE et fritt marked - da er det relativt sannsynlig, sier de som har greie på det, at da fins det FOR MYE kraft i det systemet.

Nå har 4 store tyske monopolister monopol i sine områder. Men hvis EU blir så effektivt som de mener de skal bli - slutt på alle handelshindringer - da er det mye mer strøm der.