JOBBER FOR POSTFOLK I FRAMTIDA?
(Artikkel 2 om Posten og Framtida av Tron Øgrim)I forrige nr. av Posthornet fortalte jeg om en rundeintervjuer om Posten jeg gjorde høsten 1993.
Ei av de viktigste slutningene, var at i "Business ogByråkrati" (B&B, for å si det kort) står vi rett foran er ei storovergang fra brev og fax til forskjellige former for elektroniskpost.
Posthornet trykte et av intervjuene, med Kristenn Einarsson iDe Norske Bokklubbene. Han fortalte bl.a. om bokklubbenes storesuksess med å flytte bestilling/avbestilling fra post til tasting på telefon. (Under Steinen kommer vi tilbake til dette intervjuet seinere - TØ, mai 1996)
 |
| Indiansk brev, Nord-Amerika |
Og hva kan fagforeningene i posten gjøre i en sånn situasjon? Fins det noen vei framover som kan redde jobbene?
LITT OM HEIMEN OG BESTEMOR
Til hjemmebruk kommer datapost seinere enn på jobben. Menkanskje ikke så seint som mange av oss har trodd.Kanskje mellom 25% og 50% av alle hjem har nå PC. Og for folk som har lært å bruke E-post på jobben, blir det lett å ta med denne kunnskapen hjem. Foreløpig trengs litt spesialutstyr for å sende data på telefonlinja: et modem. Men mange kan få et "forelda", fullt brukbart modem gratis på jobben... Og snart kommer digital telefon. Da kan nye PC-er plugges rett i telefonkontakten.
Likevel er en større utfordring til papirposten heime kanskje andre tjenester. F.eks. tasting på telefon, slik som Einarsson beskriver det i intervjuet. At Bokklubbene har fåtthundretusener til å bruke det er en internasjonal sensasjon. Særlig fordi de får med veldig mange som aldri har brukt PC.Bestemor, som er 80 og har dataskrekk...
Hvis Bokklubbene også får til sitt opplegg for å BETALE ved å taste på telefonen, kan MANGE tjenester forsvinne
fra postkontorer og bankfilialer og hjem til folk.
Mange internasjonale storkonserner vil gjerne ha en tråd inn i heimen vår. En mulighet er å bruke kabelfjernsyn.
I de siste 2 åra er det skjedd et teknisk gjennombrudd, som gjør det mulig å bestille video over kabel hjem og sende meldinger tilbake over kopperkabel. Altså å sitte i sofaen med TV-pistolen, og taste inn at nå vil du se Gudfaren II. Så kommer reklamen. Tilbud på en fin plastbolle, tast to tall hvis dukjøper. Et vakkert lokk i premie hvis du svarer innen 15.sekunder!
NRK og televerket diskuterer en sånn bestill-fjernsyn-tjeneste, som kanskje kan selges til norske hjem før 2000.
Springer i Tyskland planlegger et system for bestilling avalle slags varer over fjernsynet. "Elektronisk supermarked": Kjøpbrød, øl og pølse og få det kjørt rett hjem... Motto: "Alt skal kunne gjøres mens du ligger hjemme i senga!"
Nintendo har solgt spill-bokser til 1/4 av alle hjem i USA. Alle Nintendo-bokser lages nå med plugg til telefon på baksida.Ideen er at du skal kunne spille med andre over telefon. Ogsikkert også etterhvert kjøpe ting...
Sånne kommersielle systemer vil med tida også gi mulighet for å snakke inn og skrive beskjeder osv. Kanskje blir det slikdatapost kommer inn i stua til bestemor.
Og det skjer nok ikke før etter år 2000. Men nå er jeg er ikke så sikker på at det blir LENGE etter 2000.
UTFORDRINGA FOR POSTEN
I den nære framtida blir ei stor utfordring for Posten at mye av forretningskorrespondansen forsvinner.Intervjuene bekrefter at det er ugjenkallelig. Fax har alt tatt en kraftig bit, og E-post og andre former for databruk er MYE nyttigere for næringslivet. Bokklubbene vil aldri gå TILBAKE fra tasting til kuponger, handelskjedene vil ikke gå tilbake fra datanett til papir. Derimot vil flere følge.
Jeg trur det skjer svært raskt. Men sjøl om det går littseinere enn jeg venter, er det SIKKERT. Og utviklinga kan ikke snus.
Dermed vil Posten miste store inntekter i de nærmeste åra.
Forbusinessbrev er den mest lønnsomme forma for brev.Her vil Posten ikke bare konkurrere med data. Opphevinga av brevmonopolet og utviklinga av privat post slår inn her. Erfaringer fra bl.a. EU-land viser at de private tar ikke så MYEpost, men den mest LØNNSOMME biten.
Posten kan altså bli sittene med Svarteper: Den store
MENGDENav brev, men de minst LØNNSOMME breva.
Det ligger politiske ulver på lur, som er mot all statsdriftog alle institusjoner med ei sosial side. I en sånn situasjon vilde komme med forslag om store nedskjæringer og usosialeendringer:
- "Bestemor på Finnskogen er for dyr! Nå må hun betale
hva tjenestene virkelig koster!" (30 Kr. for et postkort?)
- "Ombæring hver dag er for dyrt! Nå må bestemor på
Finnskogennøye seg med annenhver dag!"
- "Bud og kontorer i alle avkroker er for dyrt! Nå må
bestemorhente brev og pensjon på kontoret i Kongsvinger!"
- "X tusen kontorer og Y tusen ansatte er for mye! Halvparten (eller mesteparten!) må vekk!"
Fagforeningene må rekne med et mye hardere politisk klima ut på 90-tallet, der sånne forslag blir stilt på ramme alvor.
MEN POSTEN HAR MANGE VENNER!
Heldigvis har Posten i Norge også mange venner. Det visste jeg frafør, men intervjuene bekrefta det.
Posten er viktig for Norge. Uansett om B&Bs brev forsvinner,så jobber postfolk med mange ting som folk trenger, og som IKKEkan tas over av datanett. Det gir de fagorganiserte i PostenBEDRE muligheter enn andre til å forsvare arbeidsplassene sine.
Reaksjonene mot forslag om at postkontorer skal vekk viser det. Uten Posten stopper distrikts-Norge. Lokal handel dør,lokalaviser dør, lokale småbedrifter kan ikke overleve, folk måflytte.
Ikke bare bønder og naturvernere er opptatt av det. Det vil gå ut over næringslivet i Norge hvis postnettet blir for lite og fordårlig. Mange ledere i næringslivet er bekymra - i intervjurundenmin, folk fra Handelens Hovedorganisasjon, Tine og Bokklubbene.
Dermed kan postfolket vinne mange allierte som ikke vil leggened, men utvikle Posten videre i samsvar med den nye tida.
Sjølsagt må Posten skape tjenester som er konkurransedyktige på markedet og kan tjene penger. Men Posten er også et viktigSOSIALT nett, i ei tid da mange slike nett smuldrer.
Intervjurunden viste at folk i store organisasjoner som
NorskPensjonistforbund og Norges Husmorforbund gjerne vil samarbeidemed Posten om å utvikle slike sider.
ER DET ULØNNSOMT Å VÆRE SOSIAL?
Det fins en tendens til å si at alt snakk om den sosiale sidamå vekk, nå skal det bare drives steinhardt lønnsomt. Jeg mener intervjuene bekrefta at DET er ei farlig linje - FOR POSTEN.Posten HAR veldig stor tillit, bl.a. fordi folk flest oppfatter Posten som pålitelig og sosial. Altså FORSKJELLIG frainntrykket folk har f.eks. av bankene.
Meningsforskninga viser at både flertallet og særlig
ungdom reagerer kraftig mot jappe-tidas idealer. Dette betyr at en del av de "gode, gamle" sidene ved posten svarer til stemninger i tida på 90-tallet. Skal vi først snakke om markedet, så er "reklameverdien" av det nokså mange millioner.
Hvis Posten sjøl skulle ødelegge dette bildet som folk flesthar, kan det poste Posten dyrt.
I ei utrygg tid fins det et stort og trofast marked, nettopp i hundretusener av småbedrifter og millioner av enkeltpersoner som kjøper mange små tjenester.
I deler av næringslivet er det på moten å glemme det. Altsatses på å gjøre svære avtaler med store kjøpere, gjerneutenlands. Men her er konkurransen hard, og mange taper i detspillet.
Det var ikke små, personlige låna som bankene tapte milliarderpå. Det er ikke millionene av små brukere som svikter posten for private firmaer eller raskt går over til datapost. Istedenfor å støte disse brukerne fra seg som "for små", kan det være bedreøkonomi på lang sikt å DYRKE dette markedet.
Bl.a. ved å utvikle NYE tjenester, som Posten kan ta over nårde gamle forsvinner. Her blir det spennende å se på hva ide konkurransen fører til. (Den Norske Postorganisasjonen hadde en idekonkurranse om Posten og Framtida høsten 1993 - TØ, mai1996.)
F.eks. er de som får fordelene av av E-post nå, storbedrifter og folk som "henger med" i datautviklinga. Det selges ikke tjenester som er billige, enkle å bruke og fins overalt, rettamot bitte små bedrifter, folk som aldri har lært data på jobbenosv.
Kanskje Posten og ikke Springer eller Nintendo kan skape debeste tjenestene for å få med Bestemor inn i dataverdenen?
ET SOSIALT POSTNETT KAN REDDE JOBBER
Sjølsagt fins det tjenester som det er umulig å tjene pengerpå -isolert sett. Som bestemors kort fra Finnskogen.
Men hva koster det SAMFUNNET om Bestemor må flytte? Sånt må sjølsagt ikke måles først og fremst i penger, det viktigste er hvor bestemor har det best. Men om hun nå skal jages inn på et rom på ei gamleheim langt hjemmefra, 15 år før hun sjøl vil, så må noen også BETALE for det.
Da kan det godt være BÅDE bedre for Bestemor, OG billigere for Stat og Kommune (altså deg og meg, som betaler skatt), om Posten får betaling for å banke på døra hennes. Som de nå prøver på Manglerud i Oslo. For å bare ta et eksempel.
Intervjurunden min i høst viste veldig sterk støtte for at Posten tar på seg sånne oppdrag. Da blir det sjølsagt ogsånødvendig å ta en politisk kamp, for at staten betaler den nødvendige delen av det et sånt SOSIALT postnett koster.
Det ligger oppgaver her som NOEN må gjøre. Det handler bl.a.om menneskers kontakt med mennesker, altså jobber som datamaskiner ikke kan overta. Stat og kommune MÅ betale NOEN fordet. Folk føler seg trygge med posten, er vant til å bruke den. Er det da GÆRENT at Posten får disse oppdragene?
Er SOSIAL blitt et stygt ord på 90-tallet? Meningsforskningaviser det motsatte. Posten kan få sterkere støtte i samfunnet, ved å ta vare på og utvikle den SOSIALE sida.
Her kan de fagorganiserte ha sin store sjanse. Det er jo såveldig mange gode eksempler på at FOLK FLEST TRENGER POSTEN! Vedå slåss for at Postverket gjør jobben sin, kan de få stor støttei kampen for å bevare hele postnettet og arbeidsplassene.
Men intervjurunden har overbevist meg om at da måfagbevegelsen handle raskt! For utviklinga går rasende fort nå. Så hvis de fagorganiserte IKKE gjør noe, kan MYE være tapt på fåår!
(Skrivi ved årsskiftet 1993-94, på grunnlag av intervjuer høsten 1993.)
tron øgrim
Vil du lese artikkel #1 om POSTEN?
