Steinen 105 - HVORFOR DØR ARBEIDERPATIET?

DataRevolusjonen og PARTISYSTEMET

(eller: HVORFOR (unge) STOLTENBERG er USKYLDIG)

Valgtid 2001. Og et enormt spennende spørsmål er:

HVORFOR har nå Det Norske Arbeiderparti - Norges STØRSTE parti i grovt regna 75 - 85 år og det DOMINERENDE politiske partiet side I. verdenskrig - nå sine DÅRLIGSTE resultater i Kvinnes Minne?

Både utafor og innafor AP leites det etter syndebukker. Pressa, som elska Smukken Stoltenberg da'n blei RegSjef for kort tid sida, øser nå skyld utover ham.

Kort Innføring i Norges Politiske TeknoHistorie(?)

Min mening er at spørsmålet er mye mer GRUNNLEGGENDE. Jeg tror det har med DATAREVOLUSJONEN å gjøre.

Enkelt sagt:

1814. Den første industrielle (damp)revolusjonen er i gang.

Det norske parlamentariske systemet oppstår, og beveger seg LANGSOMT mot partier.

1840-60. Damprevolusjonen kommer GRADVIS til Norge.

Norges første ARBEIDERPARTI, Thranitterbevegelsen, oppstår og blir slått ned rundt 1850. Jaabæks bondevenner, Stortingets Venstreforening osv oppstår. Virkelig partisystem fra 1880-tallet.

1905-1920. Den ANDRE industrielle (el- og bensinrevolusjonen) i gang. Den første virkelig STORE industrielle revolusjonen i Norge.

Det gamle partipolitiske systemet forandrer seg voldsomt. AP bryter gjennom og går fra "Norges minste" til å bli Norges største parti.

1995-2005. Den tredje (data)industrielle revolusjonen - Internett bryter gjennom, Norge blir (i hvert fall at av) Verdens ledende Internettland.

Men det gamle PARTIsystemet, som det hadde utvikla seg under industritida på 1900-tallet. Forblei HELT uforandra. Ikke sant?

Tror vi det? NEI.

Kan politisk utvikling BEREGNES med HARDE TALL?

Denne og den neste Steinen er et forsøk på å vise SAMMENHENGEN mellom den teknologiske revolusjonen og forandringene i det politiske systemet -

- spesielt den (til nå) viktigste og mest dramatiske av dem, APs sammenbrudd (som valgparti).

I den første Nøtta (som kommer idag) viser jeg at DNAs tilbakegang IKKE oppsto i 2000- 2001. Den lar seg spore minst 25 år tilbake.

Dette er ikke "synsing og mening", det lar seg påvise objektivt og kvantitativt, i valgtalla for perioden 1945 - 1970 sammenlikna med valgtalla fra perioden 1973 - 2000.

(Disse endringene gjelder ikke BARE AP, men HELE valgsystemet og mange ANDRE partier.)

Dette dokumenterer jeg, enkelt og med "matematikk på hueregningsnivå", i Dagens Stein. (I og for seg er det åsså en demonstrasjon av at InformasjonsTeknologi KAN brukes til å gi EKSAKT bakgrunn for politisk analyse og debatt!)

Jeg er sikker på at en mye mer omfattende og grundigere analyse av valgtall, bl.a. lokalt og lagt oppå lokal statistikk om bl.a. "næringsgrunnlag" (=jobber i ulike teknologiske sektorer osv) fagorganisering mm, vil kunne STYRKE disse konklusjonene kraftig.

Noe mye farligere enn Stoltenberg

Jeg understreker at disse konklusjonene er ikke for meg en del av valgkampen eller utvikla for å drive noen slags polemikk mot (den nåværende eller tidligere) AP-ledelsen. Tvert imot kan de kanskje være en slags trøst for (unge) Stoltenberg og Jagland ... for de viser at forandringene til det verre for DNA starta LENGE før de hadde no ansvar.

Det betyr at vi må se etter STORE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER. For meg er det opplagt at dette må være Den Store DataTeknologiske revolusjonen ... og DET skal jeg argumentere grundigere for under NESTE Stein - nr 106.

Men i så fall betyr det åsså at DNA kan IKKE vente å komme opp på 48% igjen ved å bare skifte ut ledelsen. Mye større og alvorligere problemer enn det ligger under.

Jeg har sjølsagt mitt politiske syn - kjent for offentligheta og for dere SteinLesere spesielt. Jeg er "en dum gammal kommunist som ikke har skjønt noenting" (og jeg STEMMER ikke AP, nei.)

Men jeg mener at de konklusjonene jeg kommer til her, IKKE har no med det å gjøre.

Jeg mener at statistikere, valgforskere, samfunnsvitere, teknohistorikere - vanlig regneferdige jenter og gutter uansett formell kunnskap - kan ettersjekke konklusjonene mine og komme til det samme, uansett om de politisk er høyre, sentrum, ytre venstre - eller Ikkeno!

Og vi bør åsså kunne DISKUTERE dette objektivt, uansett politisk syn. Så lenge vi har deler en grunnleggende respekt for harde fakta ...

Og DET bør bli en spennende diskusjon i åra framover. Uansett om det er valg eller ikke!

Valget, Tøgrim og Internett, 2001

Når det er sagt, så er jo Tøgrim sjølsagt et politisk dyr, som har en fot i DENNE valgkampen ...

... og som sagt på FORSIDA denne gangen: JA, det VAR meg som skreiv sammen Verdens FØRSTE InternettPolitiske PARTIPROGRAM! Du finner det hvis du roter litt rundt på WWW.rv.no (Sjøl om mye av det ikke var FINNI på av meg. Vi STJAL mye - det er jeg åsså stolt av - fra bibliotekarer, skolefolk, og ikke minst fra Elektronisk Forpost Norge!

Hva DU stemmer på, er din bissniss! Men uansett om du er HELT FOR eller HELT MOT Rød Valgallianse og Aslak Sira Myhre (i Oslo, som åsså var tungt inne og redigerte programmet) - så mener jeg at vi fikk til ei samling av PRINSIPPER, PAROLER og POLTIKK som vil bli viktig for ALL diskusjon av NettPolitikk i Norge i de nærmeste åra.

DET er åsså en diskusjon vi skal fortsette Under Steinen - før og ETTER valget 2001. HENG MED!

(Ei KORTERE utgave av denne P(å) P(apir) i Klassekampen, juli 2001) (Første gang på NETT 2001-08-13)

HVORFOR DØR ARBEIDERPATIET?
Noe veldig rart holder på å skje med det norske partisystemet.
I levetida til NESTEN alle Klassekampens lesere har AP vært Norges største parti: I alle valg fra 1927 til 1999. I 72 år!
Det siste året har TO partier vært større enn AP i meningsmålinger.
Hva har skjedd? Og hva betyr det for APs framtid?
StortingsValg fra Smul Sjø ...
For å skjønne hvor rart dette egentlig er, må vi se på noen tall,
Fra og med 1945 til og med 1969 var stortingsvalg UHYRE stabile.
I 28 år svingte AP MAKSIMALT mellom 41% og 48%. H mellom 17% og 21%, V mellom 9% og 14%, KrF og SP mellom 8% og 10,5%.
Dette betyr at KrF og SP svingte så lite at du skulle tro at det BARE var AKKURAT DE SAMME som stemte på dem år for å. Men det stemte jo ikke, for noen DØDE jo, så nye kom til. Men de fikk nesten AKKURAT like mange førstegangsvelgere som de tapte daue! Nå stemte ikke det heller, fordi partiene utveksla velgere åsså, noen satt hjemme osv ... men du skulle nesten tro de hadde en byttesentral, som sørga for at INGEN partier gikk mye fram eller tilbake ...
Tilmed AP - som svingte MEST av disse partiene alle, målt i prosent - svingte bare med 7% TOTALT i hele perioden
Det STØRSTE som skjedde i disse 28 åra var at NKP kom inn med et brak og fikk 12% i 1945, ramla helt ut av tinget i 1949, og etterpå "lå med brukket rygg" som Haakon Lie stolt sa.
Valga var så stille og rolige og forutsigbare at da SF - som første nye parti på nesten 30 år - fikk 2,4% og to på tinget i 1961, var en sensasjon.
Norge blei kalt en ettpartistat - en slags ØstEuropa/Sovjet-Light. I 16 år - Fra 1945 til 1961 - satt AP ALLTID med flertall, og stortingspolitikken var stort sett FORFERDELIG kjedelig.
... til Høye bølger
I 1972 gikk folk i Norge mot NHO og LO og AP og H og stemte NEI. Og i stortingsvalget året etter begynte det å svinge.
De nye partiene SV og FrP kom inn. Det nye RV kom IKKE inn. V sprakk i to, og begge deler forsvant etterhvert helt ut av Tinget.
Og i de neste 24 åra var det slutt på stabiliteten.
I Norge gikk det lang tid før vi fikk meningsmålinger. Etterpå var de hemmelige en god stund. Men nå kom de i avisene hver måned.
Og de SVINGTE!
APs meningsmålinger svingte fra opp mot 45% til ned mot 20%.
Frrr!PPP fx. I sitt dårligste valg (1977) var de nede i 2% og ramla UT av tinget. Noen år etter hadde de meningsmålinger på over 20%!
H svingte mellom 14% og 32% I VALG.
I MENINGSMÅLINGER nådde KrF over 20% (laveste valgresultat 8%) SV og SP hadde åsså målinger over 20% (SVs laveste valgresultat 4%, SPs laveste meningsmåling under 4%).
V svingte i målinger mellom 10% og under 2%.
Og nye partier - som i gamle dager bare dukka opp med mange tiårs mellomrom - kom plutselig på Tinget. V kom tilbake. Og fra 1989 har et nytt "uttaforparti" kommi inn ved hvert valg (1989 Finnmarksaksjonen, 1993 RV, 1997 Kystpartiet).
APs tilbakegang begynner ...
Det gamle, stabile valgsystemet, som fantes i de første 25 åra etter krigen, smuldra altså bort.
Og svingningene er blitt stadig større med tida ... Nå, etter år 2000, er de ENDA større enn rundt år 1980 eller 1990.
Vi har fått forvarsler om det. Bl.a. i SKOLEVALGA på 1990-tallet.
SkoleValg er rare greier. En god taler fra et lite parti kan plutselig få 50% på en skole. Og LandsResultatene er svært ulike "VoksenValga". Fx ville RV hatt flere på stortinget på hele 90-tallet - hvis elevene hadde bestemt.
Likevel sier valgforskera at SkoleValg gir gode varsler om TENDENSER. Går skoleelevene KRAFTIG i ei retning, så følger de voksne som regel mer forsiktig etter - i år. Men om et valg eller to i framtida, går de kanskje like langt som årets ungdommer.
På skolene på 90-tallet har fx SV, Frr!PPP! og RV fått svært mye bedre resultater enn ved "VoksenValga". Fx var i 1999 SV størst, i 1997 Frrr!PPP! nest størst, mens RV var størst i Troms.
AP har mye DÅRLIGERE resultater i SkoleValg enn i "VoksenValg". APs BESTE resultat i skolevalg i de siste ti åra er 22%.
I de "årntlige" stortingsvalga har det åsså gått dårligere ... ALLE AP-stortingsvalg fra 1959 til 1967 var bedre enn ALLE AP- stortingsvalg fra 1973 til 1997. Tendensen er blitt dårligere for hvert tiår etter 1970, åsså.
... men bånn er ikke nådd!
Nå kan vi etterpåklokt si at alt dette varsla DEN STORE SMELLEN, som kom i 2000-2001.
Noe sånt har aldri skjedd før: På UNDER ET ÅR går TO ULIKE PARTIER forbi AP i meningsmålinger!
Alle husker sensasjonen da Frrr!PPP! plutselig var Norges største parti. Så pusta alle letta ut fordi Terje Søviknes dreit på skoen sin, og Hagens drøm om å bli statsminister eksploderte.
Nå drømmer Pettersen isteden. Høyre er tilmed største parti i alle fylker Nord for Dovre, helt opp til det røde og fattige Finnmark!
AP har ikke nådd bånn, heller! Meningsmålingene har såvidt skrubba ned i APs BESTE resultat i SkoleValg på 1990-tallet: 22%. (I 1999 blei de 4. størst og fikk 18% ...) APs tak på UNGDOMMEN har glippi over MANGE år, og sånt kan ikke rettes opp FORT.
MOT AP, ikke FOR H/FrP!
Da Frr!!PPP!! gikk til værs, var journalistene veldig opptatt av hvorfor HAGEN var blitt sjef for NORGES STØRSTE PARTI.
Men det vi ser nå, er at det viktige var IKKE Frr!PP!!s framgang.
Akkurat som at det mest interessante nå er ikke Hs HimmelFlukt.
Det er ikke Calle H eller Petersen som er VELDIG dyktige. Det er AP som går tilbake!
Frr!PPP! eller H FYLLER et vakuum. Velgera går ikke først og fremst TIL dem, de går FRA AP.
Den mest interessante utviklinga det siste året er APs FALL!
Men HVORFOR skjer det?
Etter mønster av sportssidene - der trener'n får sparken - gir nå journalistene skylda til Smukken Stoltenberg.
Ironien er at de SAMME folka som for et år sida sa at han var FANTASTISK sjarmerende, NÅ skriver de at han er HELT håplaus.
Og Stoltenbergs politikk og stil HAR (litt) betydning. Men denne forklaringa er likevel for dårlig.
ET HISTORISK sammenbrudd
For APs tilbakegang begynte, som vi ser, MANGE ÅR FØR Stoltenberg. Mens han hadde bleier, faktisk.
På 50-tallet kunne AP bytte statsminister uten at det gjorde noe. Den karismatiske Einar Gerhardsen gikk, den grå, nå glemte Oskar Torp kom. Noen år etterpå kom Einar tilbake og dytta ham vekk. Det SYNS ikke på valgresultatene! AP hadde et så sterkt grep på velgera at sånne ting brydde de seg ikke om.
Når Stoltenberg NÅ jager velgere vekk, er det fordi APs grep over sine kjernevelgere PÅ FORHÅND har smuldra opp.
Noe historisk skjer med AP. Partiet mister et grep over Stortinget som det har hatt i NESTEN et hundreår.
Akkurat nå går'e fort. Men ser vi nærmere etter, kan vi se at grepet har blitt JEVNT svekka over LANG tid.
Da må de GRUNNLEGGENDE årsakene ligge mye dypere enn at folk reagerer mot en for glætt og borgerlig statsminister, eller ei dum skattepakke, eller andre kortsiktige politiske tabber.
En mark gnager i kjøttet og dreper AP innafra. Hvilken mark? Det skal vi se på i mårra!
(Og her betyr det sjølsagt Under Steinen 106!)
tron øgrim